Spleis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En øyespleis er brukt til å feste en sjakkel
Spleiseverktøy

En spleis er en skjøt mellom to tau eller vaiere. Alternativt at enden er bøyd tilbake og spleiset inn slik at det dannes et øye. Teknikken er at tauet deles opp og flettes sammen slik at det oppstår tilstrekkelig friksjon til at skjøten eller øyet forblir stabilt og ikke glir. Spleiser vil vanligvis redusere bruddstyrken i tau mindre enn knuter.


Spleis på kordelslått tau[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt er spleising utført på kordelslått tau, vanligvis med tre kordeller. En åpner en lengde av tauet og tampene flettes inn i en over/under-bevegelse.

a - en nesten ferdig langspleis
b - trinnene i en kortspleis
c - øyespleis
d - kortspleis med avtrappende tamper
  • kortspleis - brukes til å skjøte sammen to tau. En åpner en lengde av tauene. Disse legges sammen som når en folder hendene. Deretter flettes tampene inn i en over-under bevegelse. Spleisen blir kort og noe tykkere enn tauet ellers.
  • langspleis - brukes også til å skjøte sammen to tau. Her åpner en vesentlig mer av tampene før tauene "foldes" sammen. Deretter vikler en av en kordel samtidig som en følger etter med tilhørende kordel i motsatt tau. Deretter spleises tampene inn som ved kortspleis, men nå er innspleisingen fordelt over en større lengde av tauet og spleisen blir tynnere. En langspleis forbruker mer tau enn en kortspleis, men vil ofte kunne passerer blokker.
  • kjettingspleis Denne har likheter med langspleis. En åpner en god lengde. Med et tre-slått tau føres to av kordellene gjennom siste kjettinglenke. Deretter vikles den siste kordellen av samtidig som den følges av en av kordellene gjennom kjettingen. Deretter spleises tampene inn. En ser at tauet er noe svekket idet én kordell ikke går gjennom kjettingen. Gevinsten er en slankere spleis enn om en hadde brukt en øyespleis.
  • slynge slynge kan lages med teknikken fra langspleis. En starter med et tau noe lenger enn tre ganger lengden på ferdig slynge. Hele tauet vikles opp. Deretter tar en én kordel, legger denne i en sirkel med slyngas omkrets og slår tauet sammen igjen, men med en og samme kordel. Til slutt spleises tampene inn. En får en slynge der to kordeller ikke er spleiset sammen.
  • øyespleis - brukes for å lage en løkke på enden av et tau.
  • skomakerspleis - en variant av endespleis der man "syr" hele tampen - ikke splittet i kordeler - inn i fastparten. Tampen stikkes inn under en kordel og trekkes igjennom til øyet har ønsket størrelse, så hopper man over 2-4 kordeler og lager et nytt innstikk, til sammen kanskje 3-5.
  • sidespleis - her legges tampene med omlegg før de spleises inn i tauet. Det oppstår dermed en skjøt med et øye.
  • endespleis - brukes på enden av et tau for at det ikke skal splittes, kordelene flettes sammen uten å lage en løkke.


Spleis på flettet tau[rediger | rediger kilde]

På grovt flettet tau er det utviklet øyespleis og kortspleis. Øyespleis ser en ofte på fortøyningstrosser. Teknikken minner sterkt om spleising av kordellslått tau. En åpner en del av tauet og tampene flettes inn i hovedtauet eller motsvarende tau.

Spleis på strømpetau/manteltau[rediger | rediger kilde]

Strømpetau brukes mye innen seiling. Dette fordi det er et "dødt" tau som kinker lite og er behagelig å arbeide med. Det er utviklet en øyespleis på strømpetau. I korhet går tekniken ut på å fiske ut kjernen. Denne tres motsatt , strømpa trekkes over og strømpa fra tampen stikkes inn i hovedtauet. Sluttspleisen blir at tauet blir gradvis tykkeret mot øyet.

Spleis på wire[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Trygve Nordanger, Bjørn Arnesen (illustratør) (2008). Båteierens knutebok: alt om knuter, knop og stikk og takling, spleis og annen nyttelek med tau (6 utg.). Norsk maritimt forl. ISBN 9788290319521. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Splices – bilder, video eller lyd