Spennarmert betong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trekkerør for spennarmering lagt i en bru under bygging

Spennarmert betong er betongkonstruksjoner som er armert med oppspent armering. Dette i motsetning til den tradisjonelle slakkarmert betong. Spennarmeringen deles inn i to undertyper, føroppspent og etteroppspent. Spennarmeringen ble oppfunnet av franskmannen Eugène Freyssinet i 1928.

Føroppspent betong[rediger | rediger kilde]

Føroppspent betong er når armeringen spennes opp før betongen støpes. Denne metoden gir god heft mellom betong og armering. Betongen hefter til armeringen når den herder, og strekkreftene overføres til betongen når spennarmeringen kappes eller på annen måte frigis i endene. Føroppspenning brukes for det meste til produksjon av betongelementer, som produseres inne i fabrikkhaller der man har benker med mulighet for å spenne opp armeringen før betongen støpes.

Etteroppspent betong[rediger | rediger kilde]

Prinsippskisse av armert betong

Etteroppspent betong er når armeringen spennes opp etter at betongen har herdet. Armeringen ligger da i trekkerør inne i betongkonstruksjonen. Betongen får dermed ingen direkte kontakt med armeringen og heftoverføring er ikke mulig. Strekkreftene i armeringen overføres til betongen ved hjelp av et anker i hver ende. Etteroppspenning er mest brukt ved plasstøpt betong siden man har få eller ingen mulighet til å spenne opp armeringen før betongen har herdet ute på byggeplassen.

Anvendelsesmuligheter[rediger | rediger kilde]

Etteroppspente kabler er ofte brukt i parkeringsgarasjer som avsperringskabler for å forhindre at biler faller ut. På grunn av kablenes evne til å belastes for deretter og avlastes kan de bli brukt som midlertidig reparasjon for en ødelagt bygning ved a holde oppe ødelagte vegger eller gulv inntil permanente reparasjoner kan bli gjort.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Fordelene med å bruke spennbetong inkluderer lavere byggningskostnader som følge av tynnere plater. Dette er spesielt avgjørende i høyhus der besparelsen i gulvtykkelse kan omsettes til ekstra etasjer for samme eller lavere kostnad og færre antall forbindelser siden spennlengdene til spennbetong overskrider spennlegdene til vanlig armert betong med samme tykkelse. Økende spennlengder øker også utnyttelsen av gulvarealet, og reduksjonen av antall forbindelser fører til lavere vedlikeholdskostnader siden forbindelsene er svake ledd i en betongkonstruksjon.

Ellers er spennbetong mye brukt i bruer med lange spenn – den første broen av spennbetong sto ferdig i 1937 i den tyske byen Aue.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bærende konstruksjoner, hefte utarbeidet av Jens Jacob Jensen, 2004