Spenn (mekanikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Spenn er avstanden mellom to mellomliggende støtter for en struktur som f. eks. en bjelke eller en bro. Et spenn kan bestå av en bjelke eller et tau. Den første typen er brukt for broer, den andre for kraftledninger, telefonlinjer, noen typer antenner eller for taubaner.

Skisse av en enkeltstøtters spenn (øverst), og nedbøying påført av en jevnt fordelt last (nederst).

Spenn er en betydelig faktor i å finne styrke og dimensjonen for en bjelke og som igjen bestemmer det maksimale bøyemoment og nedbøyning. Maksimalt bøyemoment og nedbøyning i skissen til høyre av en bjelke er funnet ved hjelp av formelene:[1]

der

= Jevnt fordelt belastning
= Lengde mellom de to støttene (spenn)
= Elastisitetsmodul
= Det annet arealmoment

Merk at maksimalt bøyemoment og nedbøyning oppstår midt mellom de to støttene. Av dette følger det at hvis spennet blir doblet, vil maksimalt moment (og med det spenningen) firedobles, og nedbøyningen vil øke med en faktor på seksten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gere, James M.; Goodno, Barry J. (2013). Mechanics of Materials (Eighth utg.). s. 1086. ISBN 978-1-111-57773-5.