Spencerjakke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En spencerjakke eller bare spencer er en kort jakketype som kun når til livet. Denne typen jakker var svært populært fra 1790 til 1920, særlig som et plagg for kvinner, men ble også brukt av menn. Jakketypen ble tatt opp av militær mote og la grunnlaget for messeuniformer med kort jakke. Etter hvert som livet på kvinnedrakten krøp nedover fra det høye livet under empire-stilen, forsvant spenceren som et moteplagg for kvinner. Den dukket imidlertid opp igjen i det sivile motebildet på slutten av 1800-tallet, denne gangen med utgangspunkt i de militære messejakkene.

Spencerjakkene rundt 1900 beholdt gjerne en del av det militære tilbehøret med snorer og et høyt antall metallknapper i front. Den mistet likevel fort popularitet utover på 1900-tallet, både fordi den ble forbundet med kelnere og pikkoloer, og fordi jakken krevde at bæreren må være slank og atletisk for at jakken skal sitte pent.[1] I dag er denne typen jakker nesten utelukkende å finne som jakker for pikkoloer og som militær messeuniformer.

Betegnelse[rediger | rediger kilde]

Plagget er oppkalt etter jarlen George Spencer (1758-1834) som på 1790-tallet fjernet de lange skjøtene (løse endene) på ytterfrakken sin. Opprinnelig betegnet spencer en herrefrakk i ull klippet kort i livet og gjerne med to knapperader. Typen ble etter hvert uniformsjakke for britiske offiserer som førte til betegnelsen messjakke (mess jacket). Spencer har siden blitt brukt om flere korte overplagg: ridefrakk uten skjøter, kort kvinnetrøye med lange ermer i bruk ca. 1780-1810 og kort kjoleliv (av ull) eller ermeløs kjole, lukket eller knappet ned foran, som bæres over bluse eller høyhalset genser.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Spencer (jacket) – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Contemporary Alternatives and Personalization». The Black Tie Guide. 2012. Besøkt 2. mai 2014.