Soldatens siste syn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Soldatens siste syn» er opprinnelig et dikt skrevet av Rolf Harboe. I 1918 lanserte komponisten Robert Seholt «Mor, er det mor», med undertittelen «Soldatens siste syn». Den første som sang denne visa var svensken Degerberg, som sang på restaurant Lorry i København, der Seholt en tid var musiker. Senere kom visa ut på plate med operasanger Conrad Arnesen. Sangen sies å være kjent både i USA og England. Robert Seholt var født i København i 1889. Han har spilt ved Det Kongelige Teater i København, og vært kapellmesterOdense Teater. Visa er innspilt i Norge med Helge BorglundFrem fra Glemselen kap.16.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bakgrunnstoff til platen Frem fra Glemselen kap.16, Per Johan Skjærstad, PolyGram 1986

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Mor, er det mor, å hvor du er god
    langt har du vandret og trett er din fot,
    ja mor du vet nok at veien var svær,
    tenk at du dog kunne finne meg her.
  2. Se lille mor, se kvinnen, se der
    seirens gudinne så sollys og skjær.
    Se hun meg rekker en ekeløvskvist
    takk Gud så har vi da seiret til sist.
  3. Ja, det var kamp mens fuglene sang,
    blåste de fremad og fremad vi sprang,
    raskt gikk vi på tross kulenes regn,
    frem gjennom marker og graner og hei.
  4. Gråt ikke mor, nu er alt så lett,
    jeg hviler stille er bare litt trett,
    lille mor slukk dog det lys ved min seng,
    nu er det natt og nu sover din dreng.