Solørgutten

«Solørgutten» er et skillingstrykk som ble innsamlet og presentert i Alf Prøysens visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet.

Teksten

1.Om Solørgutten de nu høre får,
han har et hjerte som ei sorger når,
hvor hen han vandrer vel tilfreds han er
og mild og god den solungsgutten er.

2.Blant fjell og vann der er han vokset frem,
hvor gran og furu suser om hans hjem,
der trosten jubler ut sin elskovsrus
omkapp med fossens ville sterke brus.

3.I dette liv han sterke muskler får,
og fossebruset til hans hjerte når.
Derfor et solungssinn jeg ligne vil
med dype toner i mitt harpespill.

4.Og i hans bryst er fine strenger lagt
og om dem han trolig holder vakt,
så ingen annen enn hans pikelill
får på dem slå og lokke frem en trill.

5.Så snart en solungsgutt er voksen blitt
da må han ut men han lengtes titt
til gamle Solør som i vårens stund
er skjønnere enn Hawaiis palmelund.

6.Der palmer og kastanjer trives ei
men hegg og rogn og blå forglemmegei,
på mørke fjellvann, hvite liljer gror
og ville ender ut iblant dem ror.

7.Derfor er guttens tanker alltid der
hvorhen han enn i verden ut er,
han vil tilbake til den stille sjø
i Solør leve og i Solør dø.

Kilder

• De gamle visene 5 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1983