Snødrive

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nydannet snødrive, lett gjenkjennelig på det runde, bølgende snødekket (vindretning fra venstre)

En snødrive eller snøfonn er et dyneformet snødekt område som er blitt dannet ved at vindtransportert snø har hopet seg opp på lesiden, for eksempel i vindskyggen under en fjellside.

Vinden kan på kort tid samle store snømengder i dype drivsnøfonner som bare er løst bundet til det gamle snøskiktet under. Snøkrystallene i snøfonna er derimot tett sammenbundet: i motsetning til i nysnø, der snøkrystallene ligger tilfeldig i forhold til hverandre, er krystallene deformert etter vindtransporten og haket inn i hverandre slik at snøen danner flak som lett kan gli oppå det gamle snølaget og utløse flakskred.

For skiløpere er det viktig å kunne kjenne igjen drivsnø. Et kjennetegn er en dyneaktig bølgende overflate som viser at snøen har hopet seg opp lagvis. Den bratte siden av snødriven er lesiden, slik at man også kan lese vindretningen. Også snøskavler, sastrugi eller fjellkammer som vinden har blåst snøen av kan fortelle den erfarne fjellskiløper hvor snødrivene ligger. Særlig farlig er det når nysnø har dekt over snødrivene slik at de er vanskelig å oppdage.

Litteratur[rediger | rediger kilde]