Smokk
En smokk, alternativt tåtesmokk, på enkelte dialekter også kalt «sutt» eller «tutt», er en liten gummitut satt på en brikke. Sugedelen finnes både i naturgummi (lateks) og i silikon, men i dag foretrekker man ofte silikon, den risikerer man ikke å utvikle allergi mot. Smokken gis til småbarn som trøst eller erstatning for mammas bryst.
Smokken hjelper også mot kløe i munnhulen, forårsaket av kommende tenner. Den er til trøst og tilfredsstiller barnets sugebehov. Bruk av smokk er forbundet med redusert fare for krybbedød.[1][2]
Det fins også bivirkninger ved smokkbruk. Tradisjonelle smokker presser tungen ned i munnhulens gulv og forstyrrer den fine trykkbalansen i munnen. Dette kan føre til utvikling av kryssbitt, en bittfeil som må reguleres.
Mange barn bruker smokk bare kort tid og noen ikke i det hele tatt. De fleste barn slutter med smokk av seg selv når de når en viss alder, men enkelte barn blir så «avhengige» av smokkbruk at de går rundt med den i munnen nesten hele tiden, gjerne lenge etter at de strengt tatt har blitt for gamle for den. Dette kan enkelte tilfeller medføre forsinket språkutvikling siden barnet velger å sutte på smokk i stedet for å forsøke å snakke. Å avvende barna fra smokken vil i disse tilfellene ofte være en utfordring for foreldrene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Smokk mot krybbedød», Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 2, 2006.
- ^ «Smokk eller ikke?» Arkivert 26. februar 2014 hos Wayback Machine., Landsforeningen uventet barnedød.
