Slegternes kamp

Slegternes kamp
orig. Slægternes Kamp
	Generell informasjon
Filmtype	Stumfilm
Sjanger	Drama
Prod.land	Danmark
Lengde	1 t. 19 min.
Språk	Stum; (Danske mellomtitler)
	Bak kamera
Regi	Ernst Dittmer
Sjeffotograf	Ernst Dittmer
	Foran kamera
Medvirkende	Nicolai Johannsen; Anna Margrethe Molstadt; Judith Bruun
	Eksterne lenker
	IMDb

Slegternes kamp (dansk: Slægternes Kamp) er et dansk stumfilmdrama fra 1918 regissert av Ernst Dittmer, som også var fotograf. Norske Nicolai Johannsen spiller den mannlige hovedrollen som Ejvin Nordeck.

Handling[rediger | rediger kilde]

Merk: Deler av handlingen avsløres i den nedenstående teksten.

Ejvin er siste gjenlevende medlem av den borgerlige slekten Nordeck og eier av godset Wilitza. Ejvin er tiltrukket av Wilitzas store skoger. En dag er han ute på jakt i skogen. Leo, siste gjenlevende medlem av den degenererte adelsslekten Morensky, er på utflukt sammen med kusinen Wanda. Hun ber Leo om å ro hjem i båten. Wanda finner ikke fram i skogen, men Ejvin treffer på henne og tilbyr seg å vise veien.

Leos mor, fyrstinne Jadviga, har akkurat vendt hjem fra utlandet etter at hennes andre ektemann døde. Hun leser et brev fra Karl Withold der det står at han på Nordecks dødsleie lovet å hemmeligholde at hun var Ejvins mor. Withold er Ejvins formynder. Fyrstinnen har ikke gitt opp håpet om en gang å bli herskerinne på Wilitza. Hennes bror, fyrst Morensky, støtter henne i planene.

Jadviga begynner på sine intriger. Hun skriver et brev til Ejvin der hun påstår at hun i tyve år hadde lengtet etter å få møte sin førstefødte sønn, men at det var formynderen Withold som stadig hadde avvist hennes bønner om å få lov til å se ham. Ejvin kan ikke glemme Wanda og det fremmer Jadvigas planer. Hun avslutter nemlig brevet med å sende ham en særlig hilsen fra Wanda. Jadviga vet at Wanda møtte Ejvin i skogen, for det har hun fortalt.

Witold forteller Ejvin at hans far hadde kjøpt godset Wilitza av den forarmede og forgjeldede fyrsteslekten Morensky. Den hovmodige og adelsstolte Jadviga måtte gå med på å gifte seg med den stenrike, men borgerlig fødte Nordeck for at godset skulle forbli i slekten Morenskys eie.

Under en krangel om sønnen utbryter Nordeck:

Gutten er min! Du er min! Godset er mitt! Jeg har kjøpt og betalt det hele!

Såret over ektemannens strenge ord bestemmer Jadviga seg for å forlate Wilitza. Nordeck nekter hustruen det og befaler henne istedet å overnatte i det uhyggelige værelset i tårnet. Patrik, som hadde tjent under gamle Morensky, bestemmer seg for å hjelpe Jadviga med å flykte ut gjennom en lønngang. Han kjenner til slottets hemmeligheter og ber Jadwiga om å passe seg for det trettende trinnet på stigen. Nordeck følger etter dem gjennom lønngangen, men vet ikke om det trettende trinnet og får massevis av vann fossende over seg. Han blir funnet - i sterk forkommen tilstand - av godsforvalter Frank tidlig neste morgen. Nordeck skriver et brev til Witold der han kaller ham til seg på dødsleiet. Han gjør Jadviga arveløs og ber Witold om å sørge for at Ejvin aldri får se moren sin. Før Nordeck utånder overgir han godset og sønnen i Witolds varekt.

Til tross for Nordecks testamente gjør Jadviga flere forsøk på igjen å komme i besittelse av Wilitza. Når ikke det lykkes reiser hun uten å tenke på sønnen. Jadviga gifter seg senere med sin fetter, som hun får sønnen Leo med. Witold antyder overfor Ejvin at det er betenkelig at Jadviga nå plutselig har fått så stor interesse for ham, men han vil se moren. Ejvin besøker henne dagen etter. Der møter han også halvbroren Leo og Wanda. «Villmannen i skogen var altså min fetter», sier hun. Wanda vil vise Ejvin noe utenfor vinduet. Leo forsøker å gripe inn, med Jadwiga sier: «Vær fornuftig Leo - forstyrr ikke mine planer».

To dager senere mottar Ejvin et parfymert brev fra sin mor i posten. Hun skriver at hun er redd for at han skulle ha glemt henne. Witold sier at han frykter at Jadviga har onde hensikter. Ejvin besøker likevel moren. Til Leos forargelse fortsetter Ejvin å gjøre kur til Wanda. Ejvin reiser for å begynne på universitetet.

For tyve år siden hadde Nordeck straffet Osieki med flere piskeslag for vilttyveri. Jadviga skriver til ham i et brev at hun kunne skaffe ham den hevnen han hadde lengtet etter, men at Witold stod i veien. Et par uker senere mottar Jadviga et brev fra Osieki der det står at Witold har dødd en «naturlig» død og at de får et lett spill med den gamle godsforvalteren Frank. Han avslutter brevet med følgende ord: «Wilitza står rede til å motta det høye herskap».

Gjennom en stor fest feirer fyrstinnen sin selvinnsettelse som herskerinne på Wilitza. Hun har belønnet Osieki ved å utnevne ham til skogsfogd. Jadviga bortviser godsforvalter Frank fra slottet.