Sleepy John Estes
| Sleepy John Estes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | John Adam Estes 25. jan. 1899[1][2]  Ripley[3] | ||
| Død | 5. juni 1977[4][2][5] (78 år) Brownsville | ||
| Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, bluesmusiker, gitarist, plateartist | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Sleepy John Estes | ||
| Sjanger | Blues | ||
| Instrument | Gitar | ||
| Aktive år | 1929– | ||
| Plateselskap | Bluebird, Delmark | ||
John Adam Estes (født 25. januar 1904 i Ripley i Tennessee, død 5. juni 1977 i Brownsville i Tennessee), bedre kjent som Sleepy John Estes eller Sleepy John, var en amerikansk bluesmusiker. I 1991 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]John Estes' far, en småbruker som også spilte gitar, tok med seg familien til Brownsville i Tennessee i 1915, og Brownsville skulle bli Sleepy Johns hjem gjennom det meste av livet. Sleepy John arbeidde som gardsarbeider da han i en alder av 19 år begynte å opptre lokalt sammen med munnspilleren Hammie Nixon og gitaristen Yank Rachell. Disse tre spilte seinere mer og mindre fast sammen i over femti år.
Musiker
[rediger | rediger kilde]Estes debuterte som grammofonartist for Victor Records i Memphis i 1929. Seinere gjorde han også innspillinger for Decca og Bluebird. Sine siste tidlige innspillinger gjorde han i 1941. Bortsett fra en sesjon i Sun Studio i Memphis i 1952 var Estes deretter borte fra offentligheten i tjue år.
Da interessen for opprinnelig blues gjenoppstod på 1960-tallet, og jakten på bluesens fedre begynte, ble Estes oversett fordi alle trodde at han var død. I 1962 ble han imidlertid oppsporet; han hadde da mista synet og levde i ytterste fattigdom. Han lot seg overtale til å opptre igjen, og det ble gjort nye innspillinger med han.
Stil og repertoar
[rediger | rediger kilde]Estes' gitarspill er enkelt og grunnleggende, og han verdsettes høyest som sanger. Sangen særpreges av en veksling mellom utrop og et jevnere stemmeleie, og gir assosiasjoner til bluesens opphav i svarte arbeidssanger med oppsang og svar. Han har en meget fin timing som underbygges av tramping med foten.
Tekstene baserer seg på hendelser i hans eget liv eller personer som han kjenner fra hjembyen. Småbyens advokat ("Lawyer Clark Blues"), den lokale bilreparatøren ("Vassie Williams' Blues"), og ei kjærlighetssøkende tenåringsjente ("Little Laura Blues") har alle fått sin sang. Teksten kan handle om jordbruksspørsmål ("Working Man Blues") eller om hans anstrengelser for å nå en opptakssesjon ved å hoppe på et godstog ("Special Agent (Railroad Police Blues)").
Innspillinger
[rediger | rediger kilde]- Sleepy John Estes, 1929-1940
- Complete Recorded Works 1929-1941 Vols 1-2
- I Ain't Gonna Be Worried No More 1929-1941
- The Legend of Sleepy John Estes
- Broke and Hungry
- Brownsville Blues
- Down South Blues
- Sleepy John Estes In Europe
- Electric Sleep
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 134368894, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Estes, Sleepy John (25 January 1904?–05 June 1977), blues singer and songwriter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 1991 Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 27. august 2012)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sleepy John Estes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sleepy John Estes på Discogs
- (en) Sleepy John Estes på MusicBrainz
- (en) Sleepy John Estes på Songkick
- (en) Sleepy John Estes på AllMusic
- Detaljert diskografi
- Sleepy John Estes på National Parks Service' side "Links to the Past"
- allmusic.com – Biografi og detaljert diskografi