Hopp til innhold

Slaget ved Axtorna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Axtorne
Konflikt: Den nordiske syvårskrig
Dato23. oktober 1565
StedAxtorne, Falkenberg kommune, Sverige
57°2'24,0"N 12°38'34,8"Ø
ResultatDansk seier
Stridende parter
Sveriges flagg SverigeDanmarks flagg Danmark
Kommandanter og ledere
Jacob Henriksson HästskoDaniel Rantzau
Styrker
11000 - 20000 mann7500 mann
Tap
1200 – 1700 mann300-2000 mann

Slaget ved Axtorne var et slag under den nordiske syvårskrig 20 oktober 1565.

Daniel Rantzau hadde blitt tvunget til å overgi den gjenerobrede Varberghus, som hadde falt til svenskene 15. september 1565, etter at de hadde erobret Ny Varberg, Skånelandene viktigste og nest største by Skåne etter Malmö. Da det tunge artilleriet endelig ankom, fikk Rantzau beskjed om at en overlegen svensk hær under Jacob Henriksson (Hästesko) rykket fram fra øst og han ble tvunget til å gi opp beleiringen og lede troppene mot Falkenberg. Broen over Ätran ble imidlertid brent av en svensk patrulje og den danske hæren ble tvunget til å søke andre overganger over Ätran. Svenskene fikk ordre fra Erik XIV om å oppsøke og beseire den danske hæren og muligheten bød seg ved vadestedene ved Axtorna by i Köinge sogn ca. 20 km oppstrøms.

Rantzau satte styrkene sine i beredskap mens han ventet på hva svenskene ville gjøre. Da de angrep, utnyttet han svakheter i deres utvidede kamplinje og klarte, hovedsakelig takket være hans overlegne kavaleri, å vinne slaget. Rundt 4000 mennesker mistet livet under slaget, hvorav resten ble gravlagt i massegraver på feltet. Adelen ble vanligvis ført hjem til sine familieeiendommer for begravelse. Kampen førte ikke til noen avgjørende strategiske eller politiske endringer; tvert imot opprettholdt den danske seieren situasjonen slik den hadde vært før slaget.

Arkeologisk undersøkelse

[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble det utført en arkeologisk undersøkelse av slagmarken, som bekreftet plasseringen av slagmarken og visse store begivenheter under slaget. Undersøkelsen er utført av Riksantikvarens slagmarkslag på oppdrag fra Falkenberg kommune.

Aktiviteter ved slagstedet i nyere tid

[rediger | rediger kilde]

Siden 2006 har det vært aktiviteter på slagmarken i form av gjenskapinger, omvisninger og andre arrangementer. Slagmarken gjøres tilgjengelig gjennom merking av stier, skilting, mobiltelefonveiledning og ved spesielle anledninger flagg som markerer hærens startposisjoner.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sundberg, Ulf (2007). «Blodbadet vid Axtorna 1565». 2007:9,. Populär historia: 46-50 : ill. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • «Slaget vid Axtorna». 1984-1985. Hallandsbygd. 1985. 
  • «Axtorna - en studie i organisation och taktik». 4. Krigsarkivet: Meddelande. 1926. 
  • Slagen ved Marekaer og Axtorna 1563- og 1565. 1896. 
  • Studier öfver slaget vid Axtorna 1565. 1888. 
  • «Et par Documenter vedkommande Slaget ved Svarteraa og Syvaarskrigen». 2 (4). Nyt (dansk) historisk Tidsskrift. 1852. 
  • «Peder Billes og Daniel Rantzaus Beretninger om Slaget ved Svarteraa 1565». III (2). NyeDanske Magazin. 1745. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata