Slaget om Duisburg-konvoien
Slaget om Duisburg-konvoien, også kjent i Italia som Slaget om Betakonvoien,[1] ble utkjempet natten til 9. november 1941 mellom en italiensk konvoi som fraktet forsyninger for den italienske hæren, og det tyske Afrikakorpset i Libya, og en britisk skvadron som oppsporet konvoien. Konvoien ble kalt "Beta" av de italienske sjømilitære myndigheter, men er ofte referert til som "Duisburg-konvoien" etter det tyske dampskipet «Duisburg», det største skipet i konvoien.
Royal Navys «Force K» utslettet konvoien, senket alle handelsskip og jageren «Fulmine» uten tap og nesten ingen skade. Neste dag ble destroyeren «Libeccio» senket av ubåten HMS «Upholder» mens den plukket opp overlevende.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Aksemaktenes styrker var engasjert i krigen mot britene i Nord-Afrika som leverte varer over Middelhavet. De beleiret øya Malta som var en sentral britisk base i Middelhavet hvorfra britene var i stand til å angripe Aksemaktenes konvoier som førte forsyninger til Libya. November 1941 var den verste måneden for Italia i konvoikrigen. Allierte fly og skip senket opp til 60 prosent av Aksemaktens transportbehov.
Italienske styrker[rediger | rediger kilde]
Konvoien omfattet to tyske skip, SS «Duisburg» (7889 t) og SS «San Marco» (3113 t) og tre italienske, MV «Maria» (6339 t), SS «Sagitta» (5153 t) og MV «Rina Corrado» (5180 t) som fraktet 389 kjøretøy, 34 473 tonn ammunisjon og drivstoff på fat beregnet på italienske og tyske styrker i Libya. «Conte di Misurata» (7599 t) og «Minatitlan» (5014 t) fraktet 17 281 av drivstoff, inkludert flybensin for tyske fly.[2]
Kampen[rediger | rediger kilde]
Tilstedeværelsen av konvoien ble bekreftet av en Martin Maryland på luftrekognosering fra Malta med Adrian Warburton som pilot.[3] På samme tid ble 12 Bristol Blenheim bombefly fra Malta sendt over Kapp Spartivento for å angripe en mindre konvoi på to handelsskip eskortert av en italiensk destroyer. En av lastebåtene stod i brann, og britene mistet to bombefly.[4]
Britene hadde fordelen av radar, noe italienerne manglet. De tok opp en stilling så de kunne se konvoien i månelyset. Den britiske kanonild ble dirigert ved hjelp av radar, og de skjøt fra ikke mer enn 5 000m. «Grecale» ble truffet av «Aurora»s tre første salver og måtte stanse da det brøt ut brann om bord. De britiske destroyere åpnet deretter ild mot «Aurora» ved en fatal feil, så «Maestrale» som allerede hadde blitt truffet av «Penelope». Da radiomastene var blitt skutt bort hadde Kaptein Bisciani mistet mye av sin evne til å lede konvoiens eskorte. «Fulmine» angrep den britiske styrken, noe som førte til splintskader på «Lively» som var blitt truffet av «Lance» og «Penelope» og kantret og sank.[3]