Skotring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skotring er en bryllupsskikk som går ut på at bygdefolk som ikke er bedt i bryllup kler seg ut og likevel dukker opp i bryllupslaget sent på kvelden. Når de dukker opp er det god skikk å ta dem hjertelig imot og by dem noe å drikke. Dette skjer mot at de ubedne lager liv og danser en liten stund før de forsvinner igjen. Dette skal helst skje før gjestene forstår hvem de er. Ordet er kjent fra Hardanger mot slutten av 1800-tallet,[1] hvor den skal ha oppstått tidlig på 1800-tallet og forsatt er levende.[2]

Ordet skotring har med å skotte/kikke/gløtte å gjøre.[3] En person som går på skotring kalles en skotrer. Mange steder har det vært vanlig at de som ikke er bedt har likevel gått og kikka på bryllypsselskapet fra utsiden av viduet eller lignende. I Valdres ble de kalt glåmfant[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ross, Hans (1895). Norsk ordbog. Christiania: Cammermeyer. 
  2. ^ Kolltveit, Olav (1963). Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. [Odda]: Bygdeboknemnda. s. 531. 
  3. ^ Venås, Kjell (1977). Hallingmålet. Samlaget. s. 147. ISBN 8252107176. 
  4. ^ Linda Stewart (1996). Bryllup i Norge : om bondebryllup og dagens bryllypsfeiring. Teknologisk forlag. s. 82.