Skjeteorien

Skjeer brukes i teorien som en metafor for hvordan en rasjonerer ut energien en har.

Skjeteorien (engelsk: spoon theory) er en metafor som beskriver den psykiske og fysiske energien man bruker på en dag, og hvordan den mengden kan være begrenset.

Ordet ble først skapt av den amerikanske bloggeren Christine Miserandino i 2003 for å beskrive hvordan det var å ha lupus. Hun forklarte situasjonen da hun var ute med en venn og spiste, og ga vennen noen skjeer og brukte de til å representere en enhet energi, og at man brukte en skje for alle mulige slags dagligdagse handlinger.

For eksempel at på begynnelsen av dagen, blir ikke en skje brukt opp først når en drar på jobb eller tilsvarende stor handling, men at en skje blir brukt opp bare av å stå opp, og en til av dusje, en til av spise, en til av å ta medisinene sine, og at en da fort står igjen med halvparten av dagens skjeer brukt opp, uten at man en gang har kommet seg ut av huset.

Det er riktig nok mulig å låne skjeer fra morgendagen, men det fører fort til at morgendagen blir enda vanskeligere. Dette gjør at det blir nødvendig å planlegge hva man skal bruke skjeene til for å fungere normalt, mens en frisk person ikke en gang tenker over at slike handlinger trenger energi til å begynne med.

Metaforen har siden blitt tatt i bruk til å beskrive hvordan det oppleves å ha andre funksjonshemninger, problemer med psykisk helse, marginalisering, og andre ting som kan legge en usett byrde på de som på leve med den.

Eksterne lenker

• The Spoon Theory av Christine Miserandino