Skipssetning
Skipssetning, skipformet gravanlegg hvor runde stein er lagt ut i form av konturen av et skip sett ovenfra. Denne gravformen forekommer i jernalderen i Norden, ikke minst i senere jernalder og vikingtiden (400-1050 e.Kr). Denne gravskikken er veldig gammelt helt tilbake til eldre bronsealder, konsentrert på de nordiske landene Sverige, Danmark og Norge med spredninger i Finland, Baltikum og Tyskland, minst én skipssetning var funnet på Island. De overlevende eksemplene i dag utgjør et minstetall av det totale tallet som var reist over et stort tidsrom på tre tusen år, omtrent 2,000 skipssetninger er kjent for arkeologene.[1]
Kjente skipssetninger inkluderer Lindholm Høje og Klebæk Høje i Jylland, Danmark, Ales stener i Kåseberga (Österlän) og Hjortahammar (Blekinge) i Sverige, og Istrehågan i Norge.
Skipssetningene i Norge
[rediger | rediger kilde]Det hadde lenge hersket en oppfatning om skipssetningene er sjeldne i Norge, men det skyldes lite systematiserte kartlegging av de mange kjente steinsettingene som kunne ha forskjellige form, disse med ovale og ellipse form i nyere tid tolkes som skipssetninger uansett størrelse, beliggenhet og grad av bevarering. Mange steinsettinger enten forsvunnet eller ble ødelagt fordi utarbeidede stein var nyttig for gjenbruk til diverse bruk inkludert husbygging, dette gjort at mange steinsetninger var blitt sterkt uregelmessig så omfattende utgravningsundersøkelser måtte til for å gjenkonstruere disse. Det var også sett restaureringsarbeid før dokumentering fant sted. I seg selv betyr det at fullstendig oversikt og kategorisering over steinsetningene i Norge har mangler, og forutse mer innsats, ettersom ikke samtidige kjente har blitt underlagt omfattende undersøkelser.[2]
Tallet over kjente, både sikre og usikre skipssetninger, er upresist, men er oppgitt til omlagt 40 i hele Norge utenom Vestfold, som rommet 29 skipssetninger.[3] Den største kjente skipssetningen er skipssettingen på Tingvoll i Steinkjer, Trøndelag som kan opprinnelig ha vært 50 meter lang. Tingvold-skipssettingen har blitt restaurert, bare med eksisterende steiner så lengden på den er på cirka 34 meter med til sammen 38 reiste steiner. Et ukjent antall høye steiner hadde forsvunnet.[4] På andreplassen kom skipssetningen på Elgesem i Sandefjord, Vestfold med en lengde på 41 meter og bredde på 8,5 meter, den er også dels bevart ved å bestå av 21 reiste steiner, 17 andre hadde forsvunnet. Den største intakte skipssetningen som steinsetning er den store skipssetningen på Istrehågan i Larvik, Vestfold. Den ble restaurert med de fleste reiste steinene så et helhetsinntrykk dannes - den er 24,5 meter lang og 9.2 meter bred med 18 reiste stein hvilende på en steinpakning av rullesten.[5]
Det finnes en forskjellig type blant de norske skipssetningene, disse som var lagt som steinlegginger med horisontale lagte steiner fremfor vertikale reiste steiner. Den meste kjente blant disse steinleggingene er «Mølenskipet», hvor en skipsformede formasjon var funnet på Brunlanes, Mølen - 20 meter lang, men det fantes større eksempler som de to skipssetninger på Steinsrød, Sandefjord undersøkt i året 1871 - den ene var 35 meter lang, den andre var 28 meter lang og 3 meter bred. Det er funnet et brannflak etter et brent skip under Mølenskipet mens en kremasjonsgrav var funnet i den mindre steinleggingen på Steinsrød. En andre steinlegging var funnet i Hella på Nøtterøy i Færder, Vestfold - den er 15 meter lang og 5,5 meter bred. Da et «røys» var undersøkt på Eidsten i Larvik, vist det seg å være en skipsformet steinlegging reist over en båtgrav, den var cirka 7 meter lang og 1,5 meter bred.[6]
De fleste skipssetningene i Norge kom fra den yngre jernalder, som kunne identifiseres ved at disse er bygd av reiste steiner som står atskilt fra hverandre i kontrast til skipssetningene fra bronsealderen med tettpakkede rekker av reiste stein. Noen ganger var skipssetning reist over en haug eller «fylt» som oppdaget på Vestfeltet på Hunn i Borge, Østfold hvor en «skipsformet haug» var utgravd i 1950, den var 13 meter lang og 6 meter bredt, som rommet en kremasjonsgrav fra ca. 900 e.kr.[7] Slike «fylte skipssetninger» er også et bronsealderfenomen - 8 eksempler er kjent, av disse to i Norge. Disse var begravd i haug eller røys, de skulle ikke være synlig for de levende. Denne gravskikken var fra slutten på eldre bronsealder, 1250 til 1000 f.kr.[8] De to norske bronsealderskipssetninger er Knaghaug på Bø og Kongehaugen på Ringen ved Høyevarde på Karmøy. De var små; tydelige båtformede - 3 m x 2 m og 6 m x 3 m, bygd med lagte hellesteiner.[9]
Skipssettingene lå spredt langs den norske kysten fra svenskegrensen til Harstad i Troms, men det er størst konsentrering i to avgrensede regioner; 29 sikre som usikre skipssettinger registreres i den forhistoriske Vestfold fra Tønsberg til Mølen i Brunlanes mens 22 sikre som usikre skipssettinger registres i Trøndelag, flesteparten i Inntrøndelag. En «monumental» skipssetting har nedre grense på 40 meter, rundt tjue i Danmark og tretti i Sverige er kjent, det er bare i Trøndelag slike skipssettinger er funnet, selv bare ett eksempel har overlevd, Tingvold-skipssettingen som opprinnelig var omtrent 50 meter lang, nå «bare» 34 meter lang. Med georadar blir det mulig å finne og dokumentere skipssettingene som sett på Vinne i Verdal selv etter de hadde forsvunnet fra overflaten. Med Vinne-funnet blir det 6 monumentale skipssettinger i Norge.[10]
Liste over sikre som usikre skipssetninger (yngre jernalder)
[rediger | rediger kilde]| Skipssetting | Funnsted | Datering | Tilstand | Størrelse | Bemerkelser | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Norge[11] | |||||||||||
| Ekelunden i Halden | Dels bevart | 30 m lang x 13 m bred | |||||||||
| Øyestad i Sarpsborg | Forsvunnet | «8 skritt lang og 4 skritt bred» | |||||||||
| Bessberg i Sarpsborg | Beskrevet av Lorange i 1869 | ||||||||||
| Rønnestad, Skjeberg | Ikke nærmere beskrevet | ||||||||||
| Vestfeltet på Hunn, Borge (Fredrikstad) | 900-tallet | Utgravd i 1950 | 13 m lang x 6 m bred | Bemerket som «Skipssetningen» under utgravning, var en fylt skipssetning. Teknisk omtalt som skipsformet langhaug. | |||||||
| Haugsten i Råde | Forsvunnet | Beskrevet av Lorange i 1869 som «aflang kreds» av oppreiste stein | |||||||||
| Urstad i Moss | Dels bevart | 13 m lang x 5 m bred | |||||||||
| Dilling i Moss | Bevart | 6 m lang og 3 meter bred | Den mindre av to skipformede steinlegginger på Dilling steinleggingsfelt | ||||||||
| Dilling i Moss | Bevart | 9 m lang og 2,5 meter bred | Den største av to skipformede steinlegginger på Dilling steinleggingsfelt | ||||||||
| Jeløy i Moss | Forsvunnet | 65 skritt lang, bredde ikke oppgitt | Registrert senest år 1740, nedskrivninger fra 1842 vist muligens tre skipssetninger som «elliptiske grave», to beskrevet. | ||||||||
| Jeløy i Moss | Forsvunnet | 40 skritt lang, 15 skritt bred | Registrert senest år 1740, nedskrivninger fra 1842 vist muligens tre skipssetninger som «elliptiske grave», to beskrevet. | ||||||||
| Tørfest i Vestby, Akershus | Bevart | 4,5 meter lang og 2,25 meter bred | |||||||||
| Nordby i Ås, Akershus | Bevart | 8 meter lang og 3 meter bred | Jordfast stein i hver ende og seks bruddstein på hver langside | ||||||||
| Reitveit i Kråkstad (Nordre Follo) | Usikre opplysninger om skipssetninger på et sted kalt «Templet» fra senest 1929 | ||||||||||
| Ekeberg i Oslo | Bevart | 20 meter lang og 4,5 meter bred | En av de få fullstendige bevarte skipssetninger på Østlandet, restaurert i 1959 | ||||||||
| Frogner i Oslo | Forsvunnet | Dimensjonene ikke oppgitt | Beskrevet av Nicolaysen i 1866, lå på et høydedrag mellom Kristinelundveien og Halvdan Svartes gate. | ||||||||
| Klauvstad ved Randsfjorden i Gran, Innlandet | Forsvunnet | Beskrevet senest i 1780-tallet som «aflang eller Oval-Krebs omkringsadt med 52 store steene» | |||||||||
| Kongs-Eik i Tønsberg | Forsvunnet | «17 alen lang og 10 alen bred» | Beskrevet først som tingsted, deretter som skipssetning før den forsvant senest 1918. | ||||||||
| Bruserød i Tønsberg | Bevart | 12 meter lang | Et gravfelt fra jernalderen ligger i Bruserød. | ||||||||
 | Hella på Nøtterøy i Færder | Bevart | 15 meter lang og 5,5 meter bred | Skipsformet steinlegging på et gravfelt blant gravhauger. | |||||||
| Tokenes på Nøtterøy i Færder | Forsvunnet | 15 meter lang og 3 meter bred | Beskrevet som skipsformet røys, men hadde preg som en konstruksjon av steinblokker fremfor røysstein. | ||||||||
| Råstad i Sandefjord (Stokke) | Bevart | 6,1 meter lang og 4,4 meter bred | En liten skipssetning av 8 bruddstein i form av heller. | ||||||||
| Steinsrød i Sandefjord (Stokke) | Forsvunnet | 35 meter lang, bredde ikke oppgitt | Den største av to skipsformet steinlegging undersøkt av Nicolaysen i 1871 | ||||||||
| Steinsrød i Sandefjord (Stokke) | Forsvunnet | 28 meter lang og 3 meter bred | Den mindre av to skipsformet steinlegging undersøkt av Nicolaysen i 1871 | ||||||||
 | Elgesem i Sandefjord | Jernalderen | Dels bevart | 41 meter lang og 8,5 meter bred | Norges største bevarte skipssetting med helhetsinntrykk, 17 oppreiste stein forsvunnet | ||||||
| Kamfjord i Sandefjord | 16 til 18 skritt langt | Beskrevet i 1840 som «aflang Firekant», status ukjent. | |||||||||
| Hystad i Sandefjord | forsvunnet | 30 skritt lang og 12 skritt bred | Beskrevet i 1840, forsvunnet i 1908. | ||||||||
.jpg) | Istrehågan i Tjølling | Bevart | 24,5 meter lang og 9,2 meter bred | Restaurert og gjenreist til sin opprinnelig form som den største av to skipssetninger | |||||||
.jpg) | Istrehågan i Tjølling | Bevart | 10,3 meter lang og 2,3 meter bred | Restaurert og gjenreist til sin opprinnelig form som den mindre av to skipssetninger | |||||||
| Kleppåker i Larvik | Dels bevart | 27 meter lang og 7 meter bred | Ligger i utmarka like ved Hunsveien i et gravfelt med gravhauger og bautasteiner. | ||||||||
| Nordre Kaupang i Larvik | Forsvunnet | Gravfeltet på Nordre Kaupang var utsatt for omfattende inngrep, dokument fra 1845 vist fem spissovale gravminner, av disse var en mindre identifisert som skipssetning, den største var rundt 25 meter lang. | |||||||||
| Bjønnes, Nordre Kaupang i Larvik | Bevart | 4 til 5 små skipssetninger i form av steinlegginger ble oppdaget. | |||||||||
| Hybbestad i Larvik | Dels bevart | 10 meter lang | |||||||||
| Rauan i Larvik | Bevart | 15 meter lang og 4 meter bred | En skipsformet steinlegging | ||||||||
| Nalun i Larvik | Forsvunnet | 20 meter lang og 8 meter bred | En skipsformet langhaug ble utgravd av Nicolaysen i 1887, senere tolket som en skipssetting på en haugplattform. | ||||||||
 | Agnes i Larvik (Brunlanes) | Restaurert | 22 meter lang og 4,5 meter bred | Utsatt for gjentatte restaurering, opprinnelig lå i et gravfelt som har forsvunnet. | |||||||
| Eidsten i Larvik (Brunlanes) | Yngre jernalder | Forsvunnet | 7 meter lang og 1,5 meter bred | Skipsformet steinlegging lagt ovenpå en ubrent båtgrav med flere hundre klinknagler. | |||||||
 | Mølen i Larvik (Brunlanes) | Bevart | 20 meter lang | Skipsformet steinlegging lagt ovenpå et brannflak etter en brent båt. Kjent som Mølenskipet. Formodentlig en skipsgrav. | |||||||
| Kjørrefjord på Lista i Agder | Dels bevart | Beskrevet som «en aflang Fiirkant» i 1826, sannsynlig rester etter en skipssetting, fem bautasteiner i dag som steinsetting. | |||||||||
| Røsseviga på Lista i Agder | 19 skritt lang | Beskrevet som «en aflanf Fiirkant af omtrent 19 Skridts Længde» i 1826 | |||||||||
| Sveinall i Laudal (Lindesnes) | Forsvunnet | En langstrakt grusrygg kalt Ringen var omgitt av reiste steiner i ellipseformasjon med større stein i hver ende | |||||||||
| Sira i Flekkefjord | Forsvunnet | 20 meter lang | En mulig skipssetting | ||||||||
| Haga i Sola i Rogaland | Forsvunnet | 6,5 meter lang og 2,5 meter bred | Dokumentert i 1901 som en skipssetting av tolv reiste steiner, medregnet to større i hver ende. | ||||||||
| Hå strandgravfeltet i Hå i Rogaland | Yngre jernalder | Forsvunnet | 6 meter lang og 3 meter bred | Undersøkt i 1954, innholdet en grav. | |||||||
| Njærheim i Hå i Rogaland | Forsvunnet | En skipsformet «innhegning» kalt Horgjå etter lokal tradisjon | |||||||||
| Reiestad i Hå i Rogaland | Forsvunnet | ||||||||||
| Erland i Tysvær | Dels restaurert | Meget ødelagt steinsetting ble restaurert som en halv skipssetting med høye oppreiste steiner på 2-3 meter høyde. | |||||||||
| Kongsheia på Karmøy | Forsvunnet | 65 skritt lang, bredde ikke oppgitt | Et stort gravfelt ble rasert, nedskrivningene fra 1829 avslørt «tre elliptiske Grave», formodentlig skipssetting | ||||||||
| Kongsheia på Karmøy | Forsvunnet | 40 skritt lang og 15 skritt bred | Et stort gravfelt ble rasert, nedskrivningene fra 1829 avslørt «tre elliptiske Grave», formodentlig skipssetting | ||||||||
| Kongsheia på Karmøy | Forsvunnet | 40 skritt lang, bredde ikke oppgitt | Et stort gravfelt ble rasert, nedskrivningene fra 1829 avslørt «tre elliptiske Grave», formodentlig skipssetting | ||||||||
| Vik i Stryn, Vestland | 800-850 e.kr | Ødelagt | 10 meter lang og 2 meter bred | Ødelagt under veiarbeid i 1891, var en skipsformet steinlegging med dobbeltgrav fra første halvdel av 800-tallet. | |||||||
| Sjohaug, Hæreid i Eidfjord, Vestland | 1000-tallet | Forsvunnet | 22 meter lang og 5 meter bred | En voll var fjernet i 1926, som rommet sannsynlig en fylt skipssetning, i et kjent gravfelt. | |||||||
| Skumsnes i Fitjar, Vestland | 800-tallet | En båtformet steinlegging som rommet en rikt utstyrt kvinnegrav ble undersøkt i 2024. | |||||||||
| Synes i Haram, Møre og Romsdal | Forsvunnet | 10 meter lang og 3-4 meter bred | En skipssetting dokumenteres i 1950, bare en reist stein var tilbake ut av omtrent ti stein. | ||||||||
| Bremsnes i Averøy, Møre og Romsdal | Forsvunnet | 32 alen lang | Omtalt flere ganger fra 1773 til 1897 som «Stensætning i Skibsform». | ||||||||
| Berg i Stjørdal | Forsvunnet | 60 alen, omtrent 40 meter langt | Omtalt i 1823, 1835 som dels bevart steinsetting kalt «Berrigs Thing», oppgitt til 60 alen, gjettet til 40 meter. | ||||||||
| Finne i Levanger | Forsvunnet | 60 alen lang og 20 alen bred | Skipsformet steinsetting med den ene enden mot en gravhaug, beskrevet i 1823. | ||||||||
| Heggja i Stjørdal | Tradisjon om en rund, avlang steinkrets, formodentlig en skipssetting. | ||||||||||
| Ner-Eggen i Levanger | Forsvunnet | 40 skritt lang, bredde ikke oppgitt | Beskrevet som avlang innhegnet steinsetting i 1778. | ||||||||
| Rygg i Frosta | Forsvunnet | 60 skritt lang og 42 skritt bred | Beskrevet i 1880, som del av et gravfelt som ble utradert, hadde to svære stein i midten. | ||||||||
 | Hegge i Steinkjer | Dels bevart | 34 meter lang | Norges største skipssetting ved å være opprinnelig på 50 meter lengde, nå dels bevart som Tingvold steinskipet som den eneste overlevende av tre kjente skipssetningene på Hegge. | |||||||
| Hegge i Steinkjer | Forsvunnet | 64 alen lang, trolig 14 alen bred | Lik stor som Tingvoll skipssettingen, forsvunnet siden 1823 | ||||||||
| Hegge i Steinkjer | Forsvunnet | 18-19 meter lang og 9 meter bred, men var større | Tredje og sist skipssetting på Hegge mot sør, ødelagt før 1869 et stort brannflak var funnet i 1870 | ||||||||
| Trana i Steinkjer | Forsvunnet | 18 meter lang og 5 meter bred | |||||||||
| Rishaugen i Orkland (Agdenes) | Forsvunnet | 19,5 meter lang | Den eneste dokumenterte av opptil syv skipssettinger i et gravfelt som ble utradert senest 1915 | ||||||||
| Stiklestad i Verdal | Forsvunnet | Et meget stort antall gravminner ble ødelagt, et kart fra 1822 avslørt 5 skipssettinger, ingen ble dokumentert for ettertiden. | |||||||||
| Vinne i Verdal | 40 meter lang | Georadar oppdaget en mulig skipssetting i nyere tid | |||||||||
| Naustan i Skaun | Forsvunnet | Fem bautasteiner i to rekker var observert langs fjorden i 1820-tallet. | |||||||||
| Uteid i Hamarsøy i Nordland | Et gravfelt fra jernalderen, muligens ødelagt skipssetting. | ||||||||||
| Skarstein på Andøya, Nordland | 12 meter lang og 6 meter bred | Spissovale steinsettinger med lave forhøyninger, to var undersøkt i 1948 | |||||||||
| Skarstein på Andøya, Nordland | 12 meter lang og 6 meter bred | Spissovale steinsettinger med lave forhøyninger, to var undersøkt i 1948 | |||||||||
| Myre på Andøya, Nordland | En «baadformet stensat flade» ble dokumentert i 1879 og 1902. | ||||||||||
| Bjarkøy i Harstad, Troms | Forsvunnet | 38 skritt lang og 8-10 skritt bred | Et felt med 9 steinsettinger lå ved søndre havn av Harstad, tre av dem var skipsformet, dimensjonene på den største kjent. | ||||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Steinskip og tingsteiner, s. 61
- ↑ Steinskip og tingsteiner, s. 22
- ↑ Steinskip og tingsteiner, s. 70, s. 79
- ↑ Steinskip og tingsteiner, s. 69
- ↑ Steinskip og tingsteiner, s. 155
- ↑ Steinskip og tingsteiner, s. 73-74, s. 78
- ↑ Steinskip, tingsteiner, s. 64
- ↑ Myhre, Lise Nordenborg, s. 155
- ↑ Myhre, Lise Nordenborg; s. 164-167
- ↑ Steinskip og tingsteiner, s. 62, s. 70
- ↑ Steinskip og tingsteiner, s. 64 til s. 79
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Artikkel av Lise Nordenborg Myhre, Skipssettinger som religiøse symboler i graver fra eldre bronsealder, Årbok for Karmsund 1997-1998 ISBN 82-994760-0-3
- Frans-Arne Hedlund Stylegar, Jan Henning Larsen, Elizabeth Skjelsvik: Steinskip og tingsteiner - Steinsettinger i Norge gjennom 3000 år 2025 Museumsforlaget ISBN 9788283051742
- Joakim Wehlin; Österjöns Skeppssättningar - Monument och möteplatser under yngre bronseålder 2013 Göteborgs universitet ISBN 978-91-85245-51-8