Skifergass
Skifergass er naturgass som utvinnes direkte fra bergarten, og ikke fra formasjoner av sand eller kalkstein, slik vi kjenner det fra offshorevirksomheten. Gassen er tørr, og frigjøres på molekylnivå fra steinen. Det er ikke så viktig hvor brønnene settes, så lenge de settes i skiferen som inneholder gass. Det viktigste er at en kan sprekke opp bergarten, slik at det blir størst mulig overflate som metanet kan frigjøres fra. Jo større overflate, desto mer produktiv brønn. Skifergass formes i finkornet skifer, og for å produsere gassen brukes hydraulisk oppsprekking (hydraulisk frakturering), og boring av horisontale brønner er viktig. I USA skilles det mellom tre former for ukonvensjonell gass; Tight gas, skifergass (shale gas) og coal bed methane (CBM).
Miljø- og klimabelastningen ved utvinning av disse ikke-konvensjonelle reservene vil variere mye fra sted til sted og i hvilken form ressursen forefinnes. Generelt vil det også være slik at gass er mindre klimabelastende enn olje og tjære, men lokale variasjoner så som behov for rensing og oppgradering og transportavstander, kan fort endre bildet.
I 2013 ble det funnet mulig skifergass i nedre Adventdalen.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Funn av skifergass på Svalbard Arkivert 30. desember 2013 hos Wayback Machine., NTB / Troms Folkeblad, 22. september 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Klondyke for skifergass» - Aftenposten
- (no) «Skifergass blir redningen» Arkivert 24. februar 2010 hos Wayback Machine. - Teknisk Ukeblad