Skal vi ut i lunden grønne

«Skal vi ut i lunden grønn» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse.

Teksten

1.Skal vi ut i lunden grønne
blant de hvite roser små,
elskovens blader, roser så skjønne
de vil jeg strø på veien for deg.

2.Dine øyne har meg bedåret
men din falskhet har krenket meg,
jeg som stor kjærlighet har til deg båret
aldri, nei aldri glemmer jeg deg.

3.Og ditt navn det vil jeg skrive
i det hvite elfenben,
at aldri ditt minne skal gå meg av glemme
før enn jeg legges i graven hen.

4.Du er rik, men jeg er fattig
jeg er fornøyet i min stand.
Blott når jeg får den vennen jeg elsker
se da får jeg rikdom nok.

5.Men er det så av Gud beskikket
at jeg aldri skal deg få,
da vil jeg ønske tiden var omme
og at jeg glad herfra monne gå.

6.Nu står jeg på reisen ferdig
og min hatt under armen bær,
glem da min kjære at jeg har feilet
glem mine feiler, glem aldri meg.

Kilder

• Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007