Sjømandssang

«Sjømandssang» er et skillingstrykk. Det sto også i Thomas P. Krags bok Ensomme mennesker, utgitt på Alb. Cammermeyers forlag i 1893. Thomas P. Krag hadde fått visen av en venn ved navn Tommes Kingo.

Teksten

1.Min moder fra meg døde, men fader fikk sin grav,
derute på bølgene de blå.
Jeg klagede meg dog ikke, thi min pike ble meg huld
men jeg seilte ut på bølgene de blå.

2.I tvende år jeg seilte, mitt skip fulladet ble,
av perler og det rødeste gull.
Som fattig svend jeg reiste ut men jeg kom hjem som rik
og min skute jeg styrte i land.

3.Det var en juniaften jeg gikk så glad i lund
for at høre småfuglenes yndige sang.
Og jeg tenkte så sikkert lille vennen var meg huld
medens fuglen i lunden yndig sang.

4.Jeg så de røde kinner, jeg så de gule hår
da så jeg min pike hun kom i grønne lund
så hastig mitt hjerte mon slå
og jeg så hennes øynepar de blå.

5.Men hun blev ei alene, thi sin kjærest traff hun der
og de fulgtes så kjærligen ad.
Men fuglen den kvitret vemodig ut i lund
i den tause den stille sommerstund.

6.Men ned jeg gikk til skipet og støtte i fra land
og seilte ut på bølgene de blå,
og ut jeg kastet gullet og de hvite perleband
til alle ut i bølgene de blå.

7.Min fader fra meg døde, min moder like så,
og min pike meg så lumskeligen svek.
Jeg tror ei røde kinner mer og ei de øyne blå
thi meg de så lumskeligen svek.

Kilder

• De gamle visene 5 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1983