Signe (vise)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Signe» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1974. Prøysen forteller at denne visa skal stamme fra Skjervøy i Nord-Norge, og at melodien også er nordnorsk.

Teksten[rediger | rediger kilde]

1.Gud styrke deg du min spede lilje,
som slynger om meg din unge vilje,
Gud styrke meg som har deg så kjær,
at jeg deg aldri kan glemme mer.

2.Thi vi må løse igjen de hender,
vi føyet sammen som hjertens venner,
mitt hjertes blomst rykke opp med rot,
jeg gir den dugg av mitt røde blod.

3.Jeg ser en mor ved mitt bryst som gråter,
jeg ser en fader som angstfull beder,
jeg ser med tårer de hvite sår
og sønnehjertet av medynk slår.

4.Å Signe, Signe min drøm i våren,
som nå utslukkes av avskjedståren,
jeg tenkte du skulle bli min viv
du ble blott solstrålen i mitt liv.

5.Du strålte mot meg i barndomstiden
som mø du lokket med under tiden
hver stund hos deg rullet hen så blid,
som bølgene rullet ved aftentid.

6.Gud styrke oss to som har kjær hverandre,
men ei får livsveien sammen vandre,
jeg kan ei annet, jeg gjemme må
ditt billed til vi for tronen står.

Kilder[rediger | rediger kilde]