Sigfrid Leijonhufvud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigfrid Leijonhufvud
Født6. sep. 1939Rediger på Wikidata
Død7. mai 2021Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseSkribent, journalist Rediger på Wikidata
EktefelleMadeleine Leijonhufvud (19922018)
NasjonalitetSverige

Carl Erik Sigfrid Leijonhufvud (født 6. september 1939, død i mai 2021) var en svensk journalist og forfatter.

Han var lederskribent i avisen Expressen 1976–1985 og sjefredaktør for Nerikes Allehanda 1985–1987. Han var deretter ansatt ved Svenska Dagbladet i to omganger, som debattredaktør og skribent for analyser av politikk og næringsliv.[1] Som journalist har han også arbeidet frilans og på Dagens Nyheter.[2] Mellom 2006 og 2010 var han politisk sakkyndig for Kristdemokraterna i finansdepartementet.[1][3]

Fra 1992 var han gift med juristen professor Madeleine Leijonhufvud (1942–2018).[2][4]

Han døde i mai 2021 av covid-19.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1976 – Stålverk 80: verkligheten bakom drömmen. Stockholm: Norstedt. ISBN 91-1-765281-2. 
  • 1979 – Ett fall för ministären. Stockholm: LiberFörlag. ISBN 91-38-04753-5. 
  • 1994 – (Parentes?: en historia om svensk kärnkraft. Västerås: ABB Atom. ISBN 91-630-2976-6. 
  • 2002 – Pressetiken - i vems tjänst?. Stockholm: Institutet för mediestudier. 
  • 2003 – Sveriges tekniska attachéer 1945-2001: förlorad utpost. [Sverige: s.n.] 
  • 2004 – Marknadsbron: Svensk-norsk industrifond 1981-2004. Stockholm: Sellin & partner. ISBN 91-7055-308-4. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Sigfrid Leijonhufvud död i covid-19». Svenska Dagbladet. 9. mai 2021. 
  2. ^ a b Vem är det: Svensk Biografisk Handbok. P. A. Norstedt & Söners Förlag. 1993. 
  3. ^ Birgitta Forsberg (28. november 2006). «91 okända makthavare - departement för departement». Affärsvärlden. Arkivert fra originalen 14. mars 2010. Besøkt 18. februar 2012. 
  4. ^ «RATSIT - Personuppgifter för Carl Erik Sigfrid Leijonhufvud». RATSIT. Besøkt 1. september 2017.