Sigøynerpikens hevn mot sin troløse festemann

«Sigøynerpikens hevn mot sin troløse festemann» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Det er merket med initialene «C.O.W» til melodien «To drosler».

Teksten

1.Ved Ebros stille skjønne bredd en hytte ligger lunt i fred,
i den sigøynerpiken bor til sammen med sin Alberto.

2.De lever glad og lykkelig på kjærlighet de synes rik,
for Rosa hun var skjønn og ren men vill i sinn som tigeren.

3.Hun elsket høyt sin Alberto han givet henne har sin tro,
hun så i ham en stolt gestalt hun elsket ham jo høyst av alt.

4.Alberto var en liremann han spilte for den simple stand,
mens Rosa syslet i sitt hjem som var et paradis for dem.

5.Således rinner tiden frem to vakre barn ble skjenket dem
de var en trøst for Rosas blikk når mannen ut på vandring gikk.

6.Dog gleden ofte trykkes ned da flykter også hjertets fred
når kjærligheten slukkes ut da ve den sønderknuste brud.

7.Ti kvinnen hun skal bære alt når hun i mannens garn er falt,
ja sorg og smerte, savn og nød det må hun bære til sin død.

8.Således gikk det også her Alberto helt forandret er,
sin troskapsed til Rosa skjønn tildekker han med svik og løgn.

9.En annen skatt han funnet har hun i en landsby tett ved var
til henne sto hans hu og sinn for Rosas smerte var han blind.

10.Hun med ham ut på vandring dro hun sang og tamburinen slo
de drager om fra sted til sted mens Rosa ene smerten led.

11.Men hevnens time sikkert slår de skyldige snart straffen får,
ti Rosas ville sinn er tent det lenge har i barmen brent.

12.Nu hatets flamme luer bratt ti Rosa er forskutt, forlatt,
med sine barn hun ene står hvor skal hun hen i verden gå.

13.Hun sverger ved sin fedres tro de mistet livet skal de to
de sorte øyne luer vill som før i kjærlighet var mild.

14.Kun noen få mil fra Rosas hjem et marked skulle holdes frem,
Alberto drager og der hen alt med sin nyss utvalgte venn.

15.Den nyhet ble for Rosa bragt hun sine planer snart har lagt,
på marked vil hun myrde dem sin falskhet skal han få igjen.

16.En dolk hun lenge hadde skjult for andre hun den hadde dulgt
med denne hun sin gjerning vil utøve i et blodig spill.

17.Om natten Rosa monne gå fra hytten og de kjære små
hun kysser dem de sover søtt på moseleiet varmt og bløtt.

18.På markedsplassen var det liv ja mangt et lystig tidsfordriv
Alberto glad sin lire dro mens vennen tamburinen slo.

19.De ante intet grufullt at de av Rosa var forfulgt
de ante ei at døden er så lumskeligen og så nær.

20.Da styrter frem fra folkets hop en kvinne vill dog uten rop,
hun knuger dolken fast og trygg og boren den i mannens rygg.

21.Hans venn den samme skjebne bød i brystet hun fikk dolkestøt,
livløse nu de faller om mens blodet strømmer i en flom.

22.Nu Rosa jager dolken rød inn i sin egen barm så bløt,
i samme nu hun segner ned på torgets blodbestenkte sted.

23.I Rosas barm dypt dolken står ei mere hennes hjerte slår
nu er hun fri fra sorg og skam grumt har hun hevnet seg på ham.

24.Forferdelse på folket kom og kvinner falt i avmakt om
på torvet lik det ligger tre dog Rosa var den skjønneste.

25.Skinnsyken gjorde Rosa vill sigøynerblodet kom i ild
når hat og hevn hos dem er vakt da frykter de ei noen makt.

26.Skjønt Rosa var beklagelig et offer for bedrageri
hun kristendommen ei har kjent sin fedretro den holdt hun strengt.

27.I hytten finner man de små så smilende på mos og strå,
ei Rosas hjerte banker mer man varm og kjærlig for dem ber.

28.Fra hytten tar man nu de små de skulle kristendommen få,
men hytten står der trist og tom til minne om en blodig dom.

Kilder

Oldemors visebok av Eli Støre Erichsen, Cappelen 1976