Shafat

Shafat er betegnelsen på en sivbåt som bygges av papyrusbunter og brukes på den etiopiske innsjøen Zwai (Zway). Innsjøen befinner seg sør for landets hovedstad Addis Abeba. Båttypen er en del av kulturen til lille folkegruppen Zay, som teller rundt fem tusen personer alt i alt. I mange århundrer var Zay-folket påpasselige med at utenforstående ikke skulle kunne tilegne seg deres kunnskap om hvordan man lager sivfarkoster; man antar at dette var en viktig årsak til at de kunne forbli et selvstendig folk fram til 1886. Deres selvstendighet tok slutt med erobringen av øyene i året 1886 av keiser Menelik II av Etiopia og fiendskapen med Oromo-folket har for lengst opphørt.

Zwai-sjøen

Den geologiske Rift Valley som skjærer seg gjennom det østlige Afrika fra nord til sør mellom to fjellrekker, inneholder en rekke innsjøer som ligger som perler på en snor i en bred dal. Zwai-sjøen, som ligger cirka 90 kilometer sør for storbyen Addis Abeba er en grunn innsjø med størst dybde på bare fire meter. Sjøen er rik på fisk og papyrusplanter, spesielt på den nordlige bredden av innsjøen. Det er fem øyer, hvorav den ene, Tullu Gudo, har et kloster som er sagt å ha vært tilfluktsstedet for Paktens ark for tusen år siden.

Øyene hadde i mange århundrer vært tilfluktssted for folk på flukt med sine eiendeler, deriblant religiøse gjenstander og koptiske manuskripter. På fastlandet rundt innsjøen hadde Oromo-folket flyttet inn for flere århundrer siden, og kommet inn i et motsetningsforhold med det lokale folket Zay (Laki) på øyene. Oromo-folket klarte ikke å komme seg over vannet til de isolerte øyene ettersom de ikke kjente til båtbygging eller hvordan å bruke båter. Dermed var Zay-folket omtalt som Laki, som betyr «roer», av deres naboer på fastlandet.

Zay-folket dominerte hele innsjøen som fiskere og handelsfolk fra sine trygge tilfluktssteder, men laget båtene sine så små at hvis de skulle bli stjålet av uvedkommende så kunne de ikke komme over til øyene i styrke. Bare båtbyggerne av Zayfolket, med sin nedarvede kunnskap, visste hvordan papyrusbåtene skulle lages. Trevirke ble aldri tatt i bruk helt fram til moderne tid av de lokale båtbyggerne, som fortsatte sin praksis om å lage farkoster av sivrør.

Shafat

Oromo-folket betegnet de lokale papyrusbåtene som «yevella» mens Zay-folket på deres språk ga dem betegnelsen «shafat». En slik sivbåt er så smal at bare en mann kunne sitte på tvers med bena i vannet som tok seg fram ved å padle med padleåre. Det var mulig å binde sammen flere båter til en enkel flåte, som den norske etnografen Thor Heyerdahl oppdaget i slutten på 1960-årene, men de fleste shafat-båtene kunne i tillegg til den som padlet ha en enslig passasjer som også måtte ha bena i vannet. Av gammel vane gjorde båtbyggerne det til en regel om å ha deres båtene så små og lette som mulig i mange århundrer.

Shafat-båten har tvert avskåret akterstavn og baugen var noe bøyet opp i en spiss på enden av bunten av sivrør. Den var bundet sammen med strimler tatt fra barken på trær. En variant av denne båten med ekstra bredde, som var gjort mulig med en kortere sidebunt surret fast på hver side, betegnes av Zay som «obolu». Thor Heyerdahl hadde reist rundt i begge varianter av den lokale papyrusbåten til zay-folkets øyer på den store innsjøen.

Litteratur

• Ra, Thor Heyerdahl, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1970