Selvpåtenning
Selvpåtenning er en selvmordsmetode hvor man setter fyr på seg selv med den hensikt å skade seg selv alvorlig eller omkomme. Den har lange tradisjoner i noen kulturer, men har i de senere år vært en ekstrem form for politisk protest.
Politisk protest[rediger | rediger kilde]
Det mest kjente tilfellet er kanskje den buddhistiske munken Thích Quảng Đức, som i 1963 tente på seg selv på en vei i Saigon, i protest mot Sør-Vietnams president Ngô Đình Diệm undertrykkelse av buddhister. Selvmordet førte til flere selvpåtenninger, både i Vietnam og i USA. 2. november 1965 tok Norman Morrison sitt eget liv utenfor USAs forsvarsminister Robert McNamaras kontor, i protest mot USAs involvering i Vietnam.[1]
I 1969 tok den tsjekkiske studenten Jan Palach livet sitt i Praha i protest mot den sovjetiske invasjonen året før. Tre år senere tok den litauiske studenten Romas Kalanta sitt liv ved selvpåtenning i Kaunas. Selvpåtenningen førte til de største demonstrasjonene mot Sovjet-styret etter krigen. 13 personer fulgte Kalantas eksempel, og tok livene sine ved selvpåtenning i 1972.[2]
4. januar 2011 tok tunisiske Mohamed Bouazizi sitt eget liv ved selvpåtenning i protest mot korrupsjonen han ble utsatt for. Selvmordet førte til store demonstrasjoner i landet. Ti dager etter selvmordet flyktet president Zine El Abidine Ben Ali fra Tunisia.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 12. november 1965: Churches: The Pacifists Arkivert 22. april 2008 hos Wayback Machine. TIME Magazine.
- ^ Misiunas, Romuald (1993). The Baltic States: Years of Dependence 1940–1990 (revidert utg.). University of California Press. s. 252–253. ISBN 0-520-08228-1.
- ^ Rania Abouzeid (21. januar 2011): Bouazizi: The Man Who Set Himself and Tunisia on Fire. TIME.