Selektivitet (kjemi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Selektivitet (kjemi) er et sentralt begrep innen metodevalidering, og beskriver et mål på hvilken grad en metode kan bestemme spesifikke analytter i løsning uten interferenser fra andre komponenter i matriksen. Selektivitet kan vurderes ved å opparbeide og analysere prøver uten analyttene og kontrollprøver, og vise et fravær av interfererende komponenter i forhold til analytten av interesse. I blankprøvene skal det ikke være kromatografiske topper. I kontrollprøvene skal det bare være en kromatografisk topp i analysevinduet og toppen skal være symmetrisk. Spekteret for den kromatografiske toppen skal være i overenstemmelse med analyttens fragmenteringsmønster.