Scenenekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2]

Fenomenet er beslektet med cancel culture.

Scenenekt er et omdiskutert begrep som dukket opp på utenlandske universitet etter 2014.[3] Det brukes både av venstresiden og høyresiden og kan i noen tilfelle innebære en begrensning av ytringsfriheten.[3] Strategien med å nekte noen en platform å tale fra eksisterte ved University of California, Berkeley 1947–1963 og ble da kalt Speaker Ban,[4] og praksisen med å nekte noen en talestol[5] har vært omdiskutert[6].

Ordet ble dannet som erstatning for engelsk no platform eller no platforming av redaksjonssjef Ivar A. Iversen i et innlegg i Aftenposten 13. september 2018[7] som samme dag ble publisert i Morgenbladet.[8][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Asbjørnsen, Randi Karin (19. september 2018). ««Åpent brev til ansvarlig redaktør Hanna Relling Berg»». smp.no (norsk nynorsk). Besøkt 17. august 2019. 
  2. ^ a b «scenenekt - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (norsk). Besøkt 17. august 2019. 
  3. ^ a b Mikkelsen, Solveig (30. april 2019). «Sjokkert over aggresjonen mot studenter som vil ha scenenekt». universitetsavisa.no. Besøkt 17. august 2019. «Whitten jobber ved Queen's University i Belfast og har nylig forsvart sin doktorgradsavhandling i politisk teori.» 
  4. ^ Jo Freeman (2001). «A Short History of the University of California Speaker Ban». www.jofreeman.com. Besøkt 17. august 2019. 
  5. ^ «platform, v.». www.oed.com (engelsk). Oxford University Press. Besøkt 17. august 2019. «I. To provide with or stand on a platform. (Platforming er avletet av platform, talestol)» 
  6. ^ Lindsey German (April 1986). «No Platform: Free speech for all?». www.marxists.org. Besøkt 17. august 2019. 
  7. ^ Iversen, Ivar A. «Det totalitære begynner ikke ved å oppfordre til et minimum av anstendighet i avisenes kommentarfelt». Aftenposten. Besøkt 17. august 2019. «Ivar A. Iversen Redaksjonssjef, Morgenbladet: Morgenbladet intervjuer såkalte alternative stemmer stadig vekk, inkludert Lurås. Avisen er ikke tilhenger av scenenekting/no platforming som prinsipp. Men: Mediene har også et ansvar for å legge til rette for et debattklima der det ikke «fremstår direkte farlig for mange, spesielt unge kvinner med innvandringsbakgrunn, å delta i diskusjonene i det hele tatt». Noen meninger bør faktisk nektes en scene, som grov hets og direkte trusler.» 
  8. ^ Iversen, Ivar A. (13. september 2018). «Å redigere er ikke totalitært». morgenbladet.no. Besøkt 17. august 2019.