Sarpanitu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ṣarpanitu
TrossystemBabylonsk mytologi
ReligionssenterBabylon
Originalt navnṢarpānītu(m)
MakeMarduk
BarnNebo
AspektMånen, graviditet, korn...
SymbolerGravid mave

Sarpanitu (Ṣarpānītu(m)), alternativt Sarpanit, Zarpanit, Zarpandit, Zerpanitum, Zerbanitu, eller Zirbanit, er i henhold til babylonsk mytologi en modergudinne, gemalinne av guden Marduk og var mor til Nebo.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det er flere teorier på navnets opprinnelse. Det kan bety «(gudinne) av Sarpan», en landsby i nærheten av Babylon.[1] Det kan også utledes av begrepet «penger» (ṣarpu).[2] Navnet kan også bety «den lysende» og hun synes assosiert med planeten Venus. Ved ordspill har hennes navn blitt tolket som zēr-bānītu, «frøenes skaper», og er dermed assosiert med gudinnen Aruru, som i henhold til babylonske myte var menneskehetens skaper.[3] Det er også funnet under navnene Bēltiya, under kvinnelige Bel («Herre»), et annet navn for Marduk, eller i form av Erua. Hun kan ha vært den samme som Gamsu, Ishtar, og/eller Beltis (Bêlit, «frue», «herskerinne»).

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Hennes ekteskap med Marduk var feiret årlig ved nyttår i Babylon. Hun ble dyrket via den oppadstigende måne, og ble ofte framstilt som gravid, antagelig i rollen som beskytter for gravide kvinner. I det materiale som er etterlatt nevnes Sarpanitu utelukkende gjennom sin ektemann, og hun har ingen egen personlighet. Hans alter var i det store tempelet Esagila i Babylon.[4] I nærvær av tempelet og nyttårsfeiringen ble ritualet Hieros gamos, hellig bryllup, utført ved den symbolske foreningen av Sarpanitu og Marduk (se Akitufeiringen).[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chicago Assyrian Dictionary , 1961, s. 112
  2. ^ Black, J. & Green, A. (1992): Gods, Demons and Symbols of Ancient Mesopotamia, s. 160
  3. ^ Ringgren, Helmer (1974): Religions of The Ancient Near East, Oversatt av John Sturdy, The Westminster Press, s. 67.
  4. ^ Ringgren, Helmer (1974): Religions of The Ancient Near East, s. 66.
  5. ^ Goergen, Donald; Garrido, Ann; Ashley, Benedict M. (2000): The Theology of Priesthood, Liturgical Press, s. 177