Saqaliba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
S. V. Ivanov: Handelsforhandlinger i østslavernes land. Bilder fra russisk historie. (1909)

Saqaliba (arabisk: صقالبة, entall: ṣaqlabī) var en middelaldersk arabisk betegnelse for fremmede; slaver eller andre personer fra det sentrale og østlige Europa og, i overført betydning, for europeiske eller utenlandske slaver i sin alminnelighet,[1] og siktet til på slaver fra hele Europa, som i flere århundrer var deler av den arabiske slavehandel.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ettersom islam forbød muslimer å holde andre muslimer som slaver, hentet de slaver fra den ikke-muslimske verden: fra både Europa i nord og Afrika i sør. Denne slavehandel er kjent allerede fra 600-tallet. I tidlig middelalder fanns det flere hovedruter for europeiske slaver til araberverdenen: fra Sentralasia kom østeuropéere via mongolske, tatarske og khazarske slavehandlere; fra Balkanhalvøya kom sørslaver;[3] og européere fra vestre og sentrale Europa kom til Midtøsten gjennom det mauriske al-Andalus. Ifølge Ibrahim ibn Jakub skal meget av denne handel på 900-talet ha blitt dominert av radanitter. Denne slavehandelen ble fra slutten av middelalderen erstattet med slavehandelen på Krim og slavehandelen på Barbareskkysten.

Saqaliba-slavene fikk en rekke bruksområder i Midtøsten. De var håndverkere, palassvakter, haremsevnukker og fremfor alt slavesoldater, mens kvinner kunne bli husholdsslaver og haremskonkubiner. Theophanes bekjenneren (758-818) oppgir at Muawiya I landsatte en armé på 5000 saqalibasoldater i Syria i 660, og i al-Andalus ble europeiske evnukker så populære at eunucker en periode ble synonymt med Saqāliba.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Golden, P.B., Bosworth, C.E., Guichard, P. and Meouak, Mohamed (1995). "al- Ṣaḳāliba". In P. Bearman; Th. Bianquis; C.E. Bosworth; E. van Donzel; W.P. Heinrichs (eds.). Encyclopaedia of Islam. 8 (2nd ed.). Brill. s. 872. doi:10.1163/1573-3912_islam_COM_0978.
  2. ^ Mishin, Dmitrij (1998). The Saqaliba slaves in the Aghlabid state (PDF). Budapest: Central European University.
  3. ^ H. T. Norris, Islam in the Balkans: Religion and Society Between Europe and the Arab World, University of South Carolina Press, 1993, ISBN 0872499774 p. 23.
  4. ^ The Historical Encyclopedia of World Slavery: A-K ; Vol. II, L-Z, by Junius P. Rodriguez

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • P. B. Golden, o. a.: al-Sakaliba. I: Encyclopaedia of Islam. New Edition, Bd. 8, Leiden 1995, S. 872–881
  • Mohamed Meouak: Saqāliba, eunuques et esclaves à la conquête du pouvoir. Géographie et histoire des élites politiques "marginales" dans l’Espagne Umayyade. Helsinki 2004 (Soumalaisen Tiedeakatemian toimituksia: Humaniora, 331), ISBN 951-41-0946-5