Sangen til mor

«Sangen til mor» er en skillingsvise. Denne visa er fra slutten av 1800-tallet, og er en av mange skillingsviser som omhandler mor. Den er innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 6 med Helge Borglund.

Teksten

1. Så lenge som hjertet i barmen kan slå
   og kjærlighet der inne er,
   og barndommen synes for sjelen og stå,
   så edel og skjønn som den er.
   Så lenge som tankene der inne bor,
   så lenge jeg minnes deg mor.
2. Hvem bar meg til sengs i sin elskede favn
   mens tanken steg opp til Guds sønn.
   Hun over meg nevnte med hvisken hans navn,
   og ba så til slutning en bønn.
   Den bønn visst med virkning til himmelen fór,
   nei aldri forglemmes du mor.
3. Hvem var det som førte meg først frem til Gud
   og sa: Du må ei gjøre så.
   Hvem var det som førte meg på marken ut,
   hvor blomster og trærne gror.
   Hun sagde at Gud hadde skapt denne jord,
   nei aldri jeg glemmer deg mor.
4. Når døren til stuen var låset og lukt,
   og far hadde lagt seg til ro,
   og lyset der inne forlengst var slukt ut,
   vi satt der så ensom vi to.
   Vi talte om tiden da jeg skulle bli stor,
   nei aldri jeg glemmer deg mor.
5. Og når jeg så skulle fra hjemmet bort fly,
   kom jeg moderens lærdom i hu,
   den sto der så klar som en lyserød sky,
   og slik står den stedse i dag.
   Vel elsker jeg fader og søster og bror,
   men mest dog jeg elsker deg mor.
6. Og om du skal vandre herfra før enn meg,
   og jeg lukker øyet ditt mor,
   så vit mens jeg lever jeg glemmer deg ei,
   jeg minnes ditt smil og din gråt.
   Når blomster og trær på graven din gror,
   da vokser og minnet ditt mor.

Kilder

• De gamle visene 5 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1983