Samuel Wilderspin

Samuel Wilderspin
Født		23. mars 1791
Død		10. mars 1866 (74 år) London
Beskjeftigelse		Lærer
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland

Samuel Wilderspin (født 23. mars 1791 i Hornsey i London, død i 1866) var en engelsk skolereformator som er kjent for å ha grunnlagt en helt ny undervisningsmetode for småskoletrinnet. Han tok avstand fra samtidens harde skoledisiplin der lærere brukte spanskrøret for å holde disiplin og straffe elever som ikke kunne besvare lærerens spørsmål. Wilderspin anså at barn måtte oppleve respekt og kjærlighet for å være mottagelige for undervisning og rettledning. Han utviklet en helt ny undervisningsform som tok sikte på å utvikle ikke bare elevenes intellekt, men også deres sosiale ferdigheter og følelsesliv. Wilderspin startet kanskje 2000 skoler over hele England, og skolene hans ble normdannende for skolevesenet over hele Europa og i Nord-Amerika.

Wilderspin mente at de syv første årene i et barns liv var de såkalte «gyldne årene», som er grunnleggende for utviklingen av barnets potensial og evne til å lære. Derfor holdt han flammende innlegg rettet mot både foreldre og lærere om å sørge for å gi små barn muligheten til å vokse og utvikle seg i disse gyldne årene.

Friminutt og skolegårder

Det var Wilderspin som etablerte konseptet med friminutt i skolehverdagen, likesom han var den første som sørget for at alle skolene han anla fikk en skolegård der barna kunne utfolde seg i fri lek mellom skoletimene. Han etablerte også et foretak som produserte lekeapparater til bruk i skolegårdene.

Fire grunnprinsipper

Wilderspin satte opp fire regler for undervisning av de minste skolebarna:

1. Barna måtte få sunn og næringsrik mat for å kunne bli i stand til å ta til seg lærdom
2. Kunnskapen måtte forenkles og forklares nøye, slik at det ble mulig for de små barna å forstå og tilegne seg den
3. Overdrivelser måtte unngås; læreren måtte hverken gi for mye undervisning, eller gi undervisning som barna var for små til å ta til seg – slike overdrivelser ville bli en for stor påkjenning for hjernene til barna, og dermed skade deres evne til å tilegne seg lærdom
4. Skoledagen måtte bestå av en blanding av trening og underholdning i tilmålte intervaller, noe som blant annet kunne oppnås ved å legge inn en moderat mengde sang avløst av bevegelse rundt om i klasserommet, og fri lek i skolegården.

Bibliografi

Wilderspin skrev flere bøker:

• On the Importance of educating the Infant Poor, 2. utgave, London, 1824. I 1825 ble en tredje utgave av dette verket utgitt under tittelen Infant Education
• 1832: Early Discipline illustrated, London; 3. utgave ble utgitt i 1840
• 1840: A System for the Education for the Young, London
• 1845: A Manual for the Instruction of Young Children (with Thomas John Terrington), London og Hull
• 1852: The Infant System for Developing, &c. (i dette verket omtaler han seg selv som «oppfinner av systemet for småbarnsundervisning» («inventor of the system of infant training»), 8. utgave, London

Samuel Wilderspin skrev også The Infant System,for developing the physical, intellectual, and moral powers off all children from 1 to seven years of age.