Særforbundskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Særforbundskrigen (tysk: Sonderbundskrieg) var en borgerkrig i Sveits, som varte fra 3. november til 29. desember 1847. Det var den siste krigen som ble utkjempet på sveitsisk jord.

Årsaken til krigsutbruddet var at de konservative og katolske kantonene Luzern, Schwyz, Uri, Zug, Ob- og Nidwalden, Freiburg og Wallis grunnla det såkalte Særforbundet (Sonderbund), for å beskytte seg mot forsøk på å styrte den konservative regjeringen i Luzern og fordrive jesuittene, og forsvare den katolske troen mot de andre, overveiende reformerte og mer liberale kantonene.

Krigen endte med seier for de liberale kantonene. Resultatet av krigen var forbundsforfatningen av 1848, og dannelsen av Sveits som en forbundsstat.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schweiz, Markus G. Jud, Luzern,. «Der Weg zum modernen Bundesstaat: Schweizer Geschichte 1815 - 1848». www.geschichte-schweiz.ch. Besøkt 10. august 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erwin Bucher: Die Geschichte des Sonderbundskrieges. Verlag Berichthaus, Zürich 1966.