Hopp til innhold

Røvertidsskrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et røvertidsskrift, også kalt rovtidsskrift (etter engelsk predatory journal, jf. også det bredere begrepet predatory publishing), er et tidsskrift som forsøker å fremstå som vitenskapelig, men som i virkeligheten har svært dårlige rutiner for å kontrollere hvilken forskning som publiseres.[1] Begrepet røverforlag eller rovforlag brukes tilsvarende om forlag som utgir tidsskrifter og/eller bøker.

Betegnelsen røvertidsskrift eller røverforlag kan både brukes om tidsskrift eller forlag som utilsiktet får sine mangelfulle kontrollrutiner utnyttet av forskere med uærlige hensikter, og om tidsskrift eller forlag som aktivt går etter publiseringsvillige forskere og lurer dem til å tro at de får sin forskning publisert i et anerkjent tidsskrift.[2][3] Begrepet «rovtidsskrift» ble skapt av den amerikanske bibliotekaren Jeffrey Beall, som tidligere publiserte en oversikt over slike tidsskrifter, kalt Bealls liste.[4]

I 2018 gjennomførte en rekke aviser i et internasjonalt samarbeid et eksperiment der man satte sammen studier med meningsløst innhold og forsøkte å få disse publisert i røvertidsskrifter. Erfaringen var at så lenge man var villig til å betale for publiseringen kunne man få publisert hva som helst.[5]

Blant forlag som inngikk i Bealls liste og som av mange regnes som røverforlag var Scientific Research Publishing, MDPI og Frontiers Media.

Mange røvertidsskrifter har titler som begynner med «International Journal of ...»; det er også vanlig for røvertidsskrifter og røverforlag å gi inntrykk av at de er basert i vestlige land, selv om de i realiteten drives fra land som f.eks. Kina, India eller Nigeria. I noen tilfeller har de etablert en postboksadresse i et vestlig land, men har den reelle virksomheten i et annet land. Mange røvertidsskrifter viser f.eks. ISSN-nummeret svært synlig på sine hjemmesider, fordi det i Asia er en vanlig forestilling at det å ha et ISSN-nummer gir tidsskriftet en form for autoritet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata