Roman Rozen
| Roman Rozen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. feb. 1847 Tallinn | ||
| Død | 31. des. 1921 (74 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Den keiserlige skole for rettslære i St. Petersburg Universitetet i Tartu | ||
| Far | Robert von Rosen | ||
| Søsken | Viktor von Rosen | ||
| Barn | Baroness Elizabeth Rosen | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Vladimirs orden | ||
Roman Romanovitsj Rozen (russisk: Роман Романович Розен, født 24. februar (12. februar etter den julianske kalender) 1847 i Reval, død 31. desember 1921 i New York City) var en russisk baron og diplomat. Han var bror til Viktor Rozen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Roman Rozen kom fra den russifiserte baltertyske slekten von Rosen, hans far var Robert Gottlieb von Rosen. Moren var av georgisk bakgrunn; Elizabeth Sulkhanishvili. Slekten von Rosen hadde sin adelstittel fra Sverige; dette område hadde en gang hørt inn under den svenske krone. Både musikere og militæøre ledere utgikk fra slekten.
En av hans forfedre, også han en baron Rosen, vanst stor anerkjennelse som kommandant for det astrakhanske kuirassierregiment under slaget ved Borodino den 7. september 1812, noe som fremgår av en rapport til general Barclay de Tolly.[1]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Rozen var russisk sendemann (chargé d'affaires) i Tokyo 1902–04 og i Washington, D.C. 1905–11 (ambassadør), og representerte sammen med Sergej Witte Russland ved fredsforhandlingene med Japan i Portsmouth i New Hampshire i 1905. Han hadde motarbeidet den russiske politikk i Mandsjuria, som i 1904 førte til den russisk-japanske krig, og senere kritiserte han i 1912 den russiske utenrikspolitikkens daværende tyskfiendtlige og panslaviske retning, som etter hans mening kunne føre til en storkrig.
Roman var medlem av det russiske riksråd og holdt der i 1916 en tale som forutsa et russisk revolusjonsutbrudd. Han gikk etter februarrevolusjonen i 1917 i et i pressen publisert åpent brev inn for en russisk separatfred med Tyskland.
Etter oktoberrevolusjonen flyktet han med sin familie først over til Sverige, og deretter til USA.[2]
Sine diplomatminner samlet han i Forty Years of Diplomacy (to bind, 1922).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Davis, Richard Harding, and Alfred Thayer Mahan. (1905). The Russo-Japanese war; a photographic and descriptive review of the great conflict in the Far East, gathered from the reports, records, cable despatches, photographs, etc., etc., of Collier's war correspondents New York: P. F. Collier & Son. OCLC: 21581015
- Kowner, Rotem (2006). Historical Dictionary of the Russo-Japanese War. ISBN 0-8108-4927-5: The Scarecrow Press.
- Korostovetz, J.J. (1920). Pre-War Diplomacy The Russo-Japanese Problem. London: British Periodicals Limited.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The report is available online
- ^ Biografi i Diplomatitsjeski slovar