Ra-indeks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Ra-indeks eller fargegjengivelsesindeks angir evnen til å gjengi farger mest mulig naturlig.

Gjengivelse av farger, eller kamuflering av uønskede farger, kan best beskrives med begrepet Ra-indeks. Gjengivelse av farger er avhengig av lyskildens spektrale fordeling, ofte målt i nanometer (nm), og er et mål på lyskildens evne til å gjengi naturlige farger. Hvis en lyskilde skal kunne gjengi alle spekterets farger, må lyset fra den inneholde alle bølgelengder i det synlige spekteret. Lyskilden må også inneholde like mye fra hele spekteret. F.eks. vil en lyskilde som inneholder lite rødt, f.eks. lysrør, gjengi røde og gule farger relativt dårlig. Produsenten av en lyskilde, skal oppgi lyskildens Ra-indeks.[1]

For bedre å kunne bedømme en lyskildes fargegjengivelsesegenskaper, vedtok CIE i 1965 å ta i bruk en fargegjengivelsesindeks som fikk navnet Ra-indeks (CIE Ra). Ra-indeksen beregnes ved at åtte definerte testfarger først bedømmes i lyset fra en oppsatt referanselyskilde (temperaturstråler) med samme fargetemperatur som lyskilden som skal vurderes har. Deretter vurderes testfargene i lyset fra lyskilden som skal bedømmes. Vurderingen blir foretatt for hver av de åtte fargene.[2]

Lyskilder og gjennomsnittlig Ra-indeks:

  • Glødepære: 95 – 100 Lite blått lys
  • Lysrør: 65 – 95 Lite rødt
  • LED RGB: 35 – 55 Lite av de farger som ikke til enhver tid lyser.
  • LED: 75 – 95

Den lyskilden som har høyest Ra-indeks er glødepærer.

Referanselyskildens Ra-indeks blir satt til 100. Så blir den testede lyskildens Ra-indeks vurdert opp mot referanselyskilden der alle åtte definerte testfarger blir individuelt vurdert i en skala fra 1-100. Lyskildens endelige Ra-indeks er da et gjennomsnitt for de åtte testfargene. Sammenligning av lyskilders RA-indeks må ses i sammenheng med lyskildens aktuelle fargetemperatur. Metoden har sine begrensninger, og forskjellige lyskilders Ra-indeks er av den grunn ikke alltid like sammenlignbare, noe som gjør fargegjengivelse til en kompleks vurdering.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Drægni, Terje (2000). Skolebelysning. Stabekk: Lyskultur. s. 24. 
  2. ^ Lys og belysning: grunnleggende begreper. Sandvika: Selskapet for lyskultur. 1994. s. 15.