RS 51 «Fredrik Langaard»
| RS 51 «Fredrik Langaard» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generell info | |||
| Klasse | Eldre klasse | ||
| Verft | K. Christensen & Co. | ||
| Konstruktør | Colin Archer | ||
| Byggeår | 1939 | ||
| Oppkalt etter | Konsul Fredrik Langaard | ||
| Navn i dag | MS «Caroline Mathilde» | ||
| Fartøyets egenskaper[a] | |||
| Materiale | Eik | ||
| Lengde | 63 fot | ||
| Seilareal | 100 kvm | ||
| Hastighet | 10 knop | ||
| Statistikk | |||
| Satt inn i tjeneste | 1939 | ||
| Tatt ut av tjeneste | 1971 | ||
| Menneskeliv berget | 34 | ||
| Fartøy berget | 11 | ||
| Fartøy assistert | 565 | ||
| Dykkeoppdrag | 9 | ||
| Syketransport | 119 | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
R/S 51 «Fredrik Langaard» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget av K. Christensen & Co. i Risør i 1939. Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning brukte gjennom mange år Colin Archers tegninger som grunnlag for byggingen av sine redningsskøyter. Archer hadde båtbyggeriet sitt i Larvik, men etter 1909 var det båtbyggeriene i Risør-distriktet som bygget de fleste av Redningsselskapets berømte skøyter.
Skroget er av eik og er 63 fot langt. Båten har en innredning av teak, mahogny og messing.
Frem til 1971 var «Fredrik Langaard» i tjeneste som redningsskøyte og berget 34 personer fra «den visse død», 11 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 565 fartøy.
Under en storm i 1963 slo en brottsjø «Fredrik Langaard» 180 grader rundt og båten fikk store skader, blant annet knakk masten og alle ruter ble knust.[1] Skøyta kom raskt på rett kjøl igjen og mannskap og fartøy ble berget.
Nytt liv[rediger | rediger kilde]
«Fredrik Langaard» er nå totalrenovert og heter MS «Caroline Mathilde». Skøyta går i chartertrafikk i Nord-Norge og tilbyr opplevelsesturer av forskjellig slag. Det ble montert ny seilrigg på 100 m² i 1997. Den er identisk med originalriggen fra 1939. «Caroline Mathilde» har to salonger og er sertifisert for 35 passasjerer på dagsturer, og har overnattingsmuligheter for 10 passasjerer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Redningsmannen, VG, 23. juli 1995