Råggejávrre
| Råggejávrre | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| kommune | Hamarøy | ||
| Høyde | 681 moh. | ||
 Råggejávrre 67°52′40″N 16°15′03″Ø | |||
Råggejávrre er en innsjø i Hamarøy kommune i Nordland], som ligger sørøst for bygda Musken på vestsiden av Tysfjorden. Innsjøen ligger 681 meter over havet og er 600-700 meter lang. Østenden av Råggejávrre skjærer seg inn i det mektige Ájatjåhkkåmassivet og er omgitt av stupbratte flog og fosser. Ifølge muntlig tradisjon var området (flogene) en gammel samisk dødsplass (jábmen saddje) med tilknytning til den gamle nomadekulturen. Her kunne eldre og svake gjøre slutt på livet, og sannsynligvis skjedde det med full velsignelse av den samiske førkristne gudeverden. I et samfunn som stadig var på flyttefot, var det ikke alltid greit å bli gammel og svak, og en dag ville den gamle nomade ikke lenger makte å følge sijdda’en. I seinere tid var det vanlig å ta inn hos bofaste slektninger eller andre kjente, men historiene er mange om at de der ofte blei behandla som kreatur. I riktig gammel tid fantes kanskje heller ikke denne muligheten og tradisjonen forteller at når noen kjente at kreftene snart var slutt, oppsøkte de offerplassen ved Råggejávrre. Reisen fra det jordiske livet og inn i det førkristne samiske jábbmeájmmo (dødsriket) ble gjort med et sprang, eller at en lot seg gli utover flogene og ned i urene ved innsjøen. Tradisjonen sier ingen ting om levningene ble henta derfra og gitt noen begravelse, det ble endog fortalt at i gamle dager kunne det observeres beinrester ved foten av flogene. Tradisjonen om dødsplassen ved Råggejávrre er ikke enestående i sitt slag.
Nå var det vel ikke alle som gikk over i den andre verden i fjellstupene ved Råggejávrre, i traktene rundt er det tradisjon om og lokalisert en rekke hellegraver.
I motsetning til det karrige og dramatiske landskapet ved østenden av innsjøen, er vestenden et landskap som bokstavelig talt flyter av «melk og honning», i hvert fall sett med nomadeøyne. Her er frodige gressdaler i en rolig topografi. Mellom et stort antall teltboplasser avløser den ene giedde’en (melkejorda) den andre. Nomadene kalte da også området for Tjáppak (det fine eller det skjønne). Motsetninga mellom øst- og vestenden avspeiler seg også i den doble navnsettinga på innsjøen. Boplassene og folket var å finne ved Tjáppakjávrre (det fine vatnet) og offerplassen og de dødes område (jámeguttjagi saddje) lå ved Råggejávrre (Gropvatnet). I tillegg til denne noe merkverdige navnsettinga hadde også innsjøen en gang i tida blitt kalt for Sválasjávrre (Fjellrevvatnet). Fra 1970-tallet og utover begynte norsk forvaltning stadig å gjøre seg mer gjeldende i disse høyfjellsområdene. I takt med etterkigstidas samfunnsutvikling ble både denne innsjøen og mange andre forpakta av den regionale jeger- og fiskeforening. Med dette fulgte oppsynsvirksomhet og et offentlig regelverk for utøvelse av jakt og fiske, som brøt med de gamle sedvanene. I en norsk forvaltningssammenheng ble Tjáppakjávrre/Råggejávrre kalt for Gropvatnet, men de lokale samene visste lenge ikke hvor innsjøen med dette navn var å finne.
Elva fra innsjøen Råggejávrre har dannet grotta Råggejávrrerájgge.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen «Litt samisk kulturhistorie rundt to gamle fotografi», skrevet av Johan Kalstad til festskrift til Ørnulf Vorren, Tromsø Museums skrifter XXV (1994). https://ovttas.no/nb/girji_festskrift-til-ornulv-vorren.