Quod gratis asseritur, gratis negatur
Quod gratis asseritur, gratis negatur er et uttrykk fra latin. Det betyr ordrett det som hevdes gratis, kan benektes gratis.
Det kan omskrives litt tydeliggjørende: Hvis ingen begrunnelse er gitt for en påstand, er det ikke påkrevet med noen begrunnelse for å avvise den.
Uttrykket er av ukjent opphav, men er blitt alminnelig brukt i moderne tid i hvertfall siden tidlig på 1800-tallet.[1]
Den praktiske anvendelse, for eksempel i argumentasjon, er litt smalere enn uttrykket indikerer. Dersom noe er alment kjent, eller umiddelbart overbevisende, etterspørres i faglige sammenhenger vanligvis ikke ytterligere begrunnelse.
Det som er alment kjent er noe hvis sannhet er lett gjenkjennelig av en voksen person kjent med den relevante kontekst. Eksempel: «Pave Johannes Paul II trakk som regel store folkemengder til sine arrangementer under sine utenlandsreiser».
Det som er umiddelbart overbevisende er en påstand som. når den betraktes innen sin kontekst. tilfredsstiller formallogiske krav. Eksempel: «Når det ikke er mulig å vie alle behov og ønsker samme oppmerksomhet og ressurser, kan det være nødvendig å foreta prioriteringer».
For påstander som verken fremfører noe som er alment kjent, eller er umiddelbart overbevisende, gjelder begrunnelsesbehovet.