Pyroelektrisitet
Pyroelektrisitet får en når et hemimorft krystall ved oppvarming blir elektrisk.[1] Krystallen er positiv på den ene siden og negative på den motsatte siden, når krystallen er kuttet i en spesiell retning i forhold til krystallaksene. Blir krystallen avkjølt blir han elektrisert omvendt. Overflateladninga opptrer som en følge av polarisasjon av stoffet. Ladningene på overflaten trekker til seg ioner fra lufta, slik at overflaten igjen blir elektrisk nøytral. Når polarisasjonen blir mindre, for eksempel ved at stoffet blir avkjølt etter først å ha vært oppvarmet, vil ionene som er trukket inn i materialet gi et overskudd av motsatt elektrisitet uten at stoffet derfor er polarisert motsatt vei.[1]
Pyroelektrisitet opptrer i for eksempel turmalin og kvarts, men har ikke hatt noe praktisk bruksområde.
En skiller mellom falsk og ekte pyroelektrisitet. Falsk pyroelektrisitet skyldes at det ved oppvarming eller avkjøling opptrer elastiske spenninger som bevirker polarsiasjon (piezoelektrisitet). Ekte pyroelektrisitet skyldes at atomene i krystallgitret gir et permanent elektrisk moment, og at dette varierer i størrelse med temperaturen. Som regel er den ekte pyroelektrisiteten liten i forhold til den falske.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The measurement, instrumentation, and sensors handbook. 1999. s. 32–113. ISBN 978-0-8493-8347-2.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- pyroelektrisitet. (2012-02-23) I Store norske leksikon. [1]