Pseudo-Geber

Pseudo-Geber («kvasi-Geber») er er den antatte forfatteren eller gruppen av forfattere som er ansvarlige for et korpus av pseudo-epigrafiske alkymistiske skrifter som dateres til slutten av 1200- og begynnelsen av 1300-tallet. Disse skriftene ble feilaktig tilskrevet den muslimske lærde Jabir ibn Hayyan (død ca. 806–816, latinisert som Geber),[1] en tidlig alkymist fra den islamske gullalderen.
Det viktigste verket til latinske pseudo-Geber er Summa perfectionis magisterii («Høyden på mesterskapets fullkommenhet»), som sannsynligvis ble skrevet litt før 1310. Den faktiske forfatteren er foreløpig identifisert som Paul av Taranto.[2] Arbeidet hadde innflytelse innen alkymi og metallurgi i Europa på slutten av middelalderen. Verket inneholder eksperimentelle demonstrasjoner av materiens korpuskulære natur som fortsatt ble brukt av kjemikere fra 1600-tallet som den tyske lege Daniel Sennert, som igjen påvirket Robert Boyle.[3] Verket er blant de første som beskriver salpetersyre og kongevann.[4]
Eksistensen av Jabir ibn Hayyan (Geber) som en historisk skikkelse er i seg selv et åpent spørsmål,[5] og de fleste av de mange arabiske verkene som tilskrives ham er i seg selv pseudepigrafiske som dateres til ca. 850–950.[6] Det er vanlig praksis blant historikere av alkymi til å referere til den eldste delen av islamske tekster om alkymi som Corpus Jabirianum, eller jabiriske korpus (de samlede verker av Geber), og til det langt senere latinske korpus fra 1200- og 1300-tallet som pseudo-Geber eller latinske pseudo-Geber, et begrep innført av den franske kjemikeren Marcellin Berthelot. «Pseudo-Geber-problemet» er spørsmålet om en mulig relasjon mellom de to forfatterskapene. Dette akademiske spørsmålet har lenge vært kontroversielt. Det er nå mest antatt at i alle fall deler av verkene til latinske pseudo-Geber er basert på tidligere islamske forfattere som Abu Bakr al-Razi (ca. 865–925).
Korpus
[rediger | rediger kilde]Følgende sett med bøker kalles «pseudo-Geber Corpus». Verkene ble først redigert på 1500-tallet,[7] men hadde vært i sirkulasjon i manuskriptform i omtrent 200 år på forhånd. Den oppgitte forfatteren er Geber eller Geber Arabs («Geber araberen»), og det står i noen eksemplarer at oversetteren er Rodogerus Hispalensis (Roger fra Hispania). Verkene som tilskrives Geber er:
- Summa perfectionis magisterii («Høyden av mestring til fullkommenhet»).
- Liber fornacum («Boken om brennkammer»),
- De investigation perfectionis («Om undersøkelsen av perfeksjon»), og
- De inventione veritatis («Om oppdagelsen av sannheten»).
Som det klareste uttrykket for alkymistisk teori og laboratorieveiledninger som var tilgjengelig til da – i et felt der mystikk, hemmelighold og uklarhet var den vanlige regelen – ble pseudo-Gebers bøker mye lest og innflytelsesrike blant europeiske alkymister.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Delva (2017), s. 36−37, note 6.
- ^ Newman (1985a); Newman (1985b); Newman (1991), s. 57–103. Cf. Karpenko & Norris (2002), s. 1002; Norris (2006), s. 52, note 48; Newmans posisjon avvises av Al-Hassan 2009 (også på online), som hevder at verket ble oversatt fra en arabisk original.
- ^ Newman (2001); Newman (2006).
- ^ Ross (1911).
- ^ Delva (2017), s. 38, 53–54.
- ^ Dette er dateringen framsatt av Kraus (1942–1943), bind I, s. lxv. For aksept av andre lærde, se referansene i Delva (2017), s. 38, note 14.
- ^ Debus, Allen G. (2004): Alchemy and Early Modern Chemistry, Jeremy Mills Publishing, ISBN 978-0-9546484-1-1.
- ^ Holmyard, E.J.; Jabir; Russell, Richard (september 1997): The Works of Geber. Kessinger Publishing. ISBN 978-0-7661-0015-2.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Delva, Thijs (2017): «The Abbasid Activist Ḥayyān al-ʿAṭṭār as the Father of Jābir b. Ḥayyān: An Influential Hypothesis Revisited», Journal of Abbasid Studies. 4 (1): 35–61. doi:10.1163/22142371-12340030.
- Delva, Thijs (2017): «The Abbasid Activist Ḥayyān al-ʿAṭṭār as the Father of Jābir b. Ḥayyān: An Influential Hypothesis Revisited», Journal of Abbasid Studies. 4 (1): 35–61. doi:10.1163/22142371-12340030.
- Karpenko, Vladimír; Norris, John A. (2002: «Vitriol in the History of Chemistry», Chemické listy. 96 (12): 997–1005.
- Newman, William R. (1985a): «New Light on the Identity of Geber», Sudhoffs Archiv. 69 (1): 76–90. JSTOR 20776956. PMID 2932819.
- Newman, William R. (1985b): «The Genesis of the Summa Perfectionis», Les archives internationales d'histoire des sciences. 35: 240–302.
- Newman, William R. (1991): The Summa perfectionis of Pseudo-Geber: A Critical Edition, Translation and Study. Leiden: Brill. ISBN 978-90-04-09464-2.
- Newman, William R. (2006): Atoms and Alchemy: Chymistry and the Experimental Origins of the Scientific Revolution. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0226576961.
- Norris, John (2006): «The Mineral Exhalation Theory of Metallogenesis in Pre-Modern Mineral Science», Ambix. 53 (1): 43–65. doi:10.1179/174582306X93183. S2CID 97109455.
- Ross, Hugh Munro (1911): «Alchemy § Literature of Alchemy», Chisholm, Hugh, red.: Encyclopædia Britannica. Bind 1 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 520.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pseudo-Geber – kategori av bilder, video eller lyd på Commons