Providentissimus Deus
Providentissimus Deus (Guds forsyn) er en av de pavelige såkalte bibelencyklikaer. Encyklikaen ble offentliggjort 18. november 1893 av pave Leo XIII. Dens tema er omgangen med Den Hellige Skrift etter katolsk forstand.
Dette var første gang et katolsk kirkelig overhode tok stilling til den akademiske bibelvidenskap. Utgangspunktet var å gjennomgå prinsippene for bibelutelggelse (eksegese), og dette ble aktualisert av angrep mot katolsk bibelfortolkning.
Encyklikaen har tre hoveddeler:
- Bibelens verdi og nytte
- Krav til eksegesen
- De bibelske skrifters autoritet og troverdighet
Leo XIII fremhever at Den Hellige Skrift har en helt enestående særegenhet ved det at den er guddommelig inspirert. Dette glelder både Det gamle og Det nye testamente. Han tilla eksegesen som disiplin en stor betydning. Encyklikaen kommer med en rekke krav vedrørende eksegesen:
- Utdannelse av gode lærere i bibelvitenskap,
- Kjennskap til de gammelorientalsker språk
- Godt kjennskap til tekstkritisk arbeid («lavere kritikk»)
- Avvisning av den interne litterarkritikk («lavere kritikk»)
- Relatering til naturvitenskapene
Andre bibelencyklikaer[rediger | rediger kilde]
Etter denne bibelencyklika fulgte flere pavelibe encyklikaer om Bibelen:
- Spiritus Paraclitus (8. desember 1920), kalt «Hieronymus-encyklikaen», av pave Benedikt XV, og
- Divino afflante Spiritu (30. september 1943) av pave Pius XII
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rudolf Voderholzer, Lebenshilfe, Bestseller, Offenbarungsquelle: Was eigentlich ist die Bibel?, i: Die Tagespost 12. desember 2002
- Carl Andresen, Georg Denzler: dtv-Wörterbuch der Kirchengeschichte, Deutscher Taschenbuch Verlag, München, 1982, ISBN 3-423-03245-6
- Rudolf Fischer-Wollpert, Wissen Sie Bescheid – Lexikon religiöser und Weltanschaulicher Fragen, Verlag Friedrich Pustet, Regensburg, 1982, ISBN 3-7917-0738-8