Praktisk yrkesteori
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Praktisk yrkesteori (PYT) (tidligere[når?] ble begrepet praksisteori brukt) viser til den enkeltes persons forestillinger om praksis og den samlede handlingsberedskapen for praktisk virksomhet. Begrepet er utviklet av Per Lauvås og Gunnar Handal.
Definisjon
[rediger | rediger kilde]Handal og Lauvås antar at det finnes en privat, tankemessig beredskap med elementer fra egen erfaring, informasjon fra andres erfaring, satt inn i en ramme av teoretisk kunnskap som er ordnet etter verdier vi oppfatter som viktige. For de aller fleste er PYT relativt uryddig, motsetningsfullt, mangelfullt, lite konsistent og i store deler taus. PYT er blitt utviklet gjennom den enkeltes biografi Lauvås og Handal (2000:180).
Veiledningens kjerne blir derfor å være en hjelp for den enkelte til å forstå bedre sin egen praksisteori, det vil si hvilke verdier, erfaringer og kunnskap som ligger bak det man gjør eller planlegger å gjøre. Målet er å skape større bevissthet rundt verdigrunnlaget som ligger bak den kunnskap som man støtter seg til (styrke yrkesidentiteten).Veisøker kan få større innsikt i dette ved å måtte begrunne handlingene sine. Veiledningen konsentrerer seg om den teorien som ligger bak praksis. Ved å bli seg mer bevisst hva denne består av kan man utvikle kunnskapsbasen for handling.
Carson og Birkeland (2009:72-73) beskriver praksisteorien eller den praktiske yrkesteorien på følgende måte:
- Praksisteorien er individuell. Hver enkelt av oss har som yrkesutøver ulik kunnskap, erfaringer og verdier. Praksisteorien vil være ulik fra person til person
- Praksisteorien er i endring gjennom hele livet fordi man får nye erfaringer hele tiden. Dette gjør at verdier kan endres, selv om det viser seg at verdier er mer motstandsdyktige mot endring enn kunnskap
- Alle har en praksisteori selv om en er ny i yrkeskonteksten.
- Praksisteorien er i stor grad ubevisst og vanskelig å sette ord på. De aller fleste er i liten grad klar over hvilke verdier som styrer deres egne handlinger.
- Praksisteorien er ofte usammenhengende, og verdiene kan stå i motsetning til hverandre.
Kritikk av den praktiske yrkesteorien
[rediger | rediger kilde]Søndenå (2004) drøfter om det blir et problem hvis alle praktiske yrkesteorier blir oppfattet som likeverdige eller likeverdige (Søndenå 2004:16). Man risikerer da å kunne ende opp med en refleksjonsliberalisme uten krav til faglig innhold (Søndenå 2004:12).
Se også
[rediger | rediger kilde]Handlings- og refleksjonsmodellen
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget
- Lauvås og Handal (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
- Søndenå, Kari (2004). Kraftfull refleksjon i lærerutdanningen. Oslo: Abstrakt forlag.