Hopp til innhold

Piya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Piya (kinesisk: 埤雅; pinyin: Píyǎ; Wade–Giles: P'i-ya; «utvidet [Er]ya») var en kinesisk ordbok sammensatt av Lu Dian (陸佃/陆佃, 1042-1102) på Songdynastiets tid. Han skrev dette sitt supplement til Erya sammen med sin Erya Xinyi (爾雅新義 «Ny utlegning av Erya»)-kommentar. Selv om Piyas forord var skrevet av hans sønn Lu Zai (陸宰/陆宰) i 1125, var selve ordboken egentlig ferdigstilt tidligere; Liu (1963:87) antar at det var i Yuanfeng-eraen (元豐, 1078–1085), det vil si i siste del av keiser Shenzongs regjeringstid.

Lu Dian delte inn Piya i åtte semantisk baserte kapitler som samsvarte tett med Eryas kapitler13-19. De eneste unntak er kapitlene 5 («Forklaring av hester») som er behandlet innenfor rammen av Erya 19 («Forklaring av husdyr») og 8 («Forlaring av himmelen») som svarer til første del av Erya.

Kapittel kinesisk pinyin oversettelse Erya-kapittel
1 釋魚 Shiyu «Forklaring av fisker» 16
2 釋獸 Shishou «Forklaring av villdyr» 18
3 釋鳥 Shiniao «Forklaring av fugler» 17
4 釋蟲 Shichong «Forklaring av insekter» 15
5 釋馬 Shima «Forklaring av hester» (19)
6 釋木 Shimu «Forklaring av trær» 14
7 釋草 Shicao «Forklaring av planter» 13
8 釋天 Shitian «Forklaring av himmelen» 8

Forordet beskriver Lus flora- og fauna-terminologi. Ettersom Song-myndighetene endret pensumet til den keiserlige embedsmannseksamen fra mestring av poesi til jingyi (經義/经义 «drøfte et klassisk sitat»), studerte ikke lenge de lærde plantenes og dyrenes lyriske navn.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Liu Yeqiu 刘叶秋. 1963. Zhongguo gudai de zidian 中国古代的字典 [Dictionaries of Ancient China] . Beijing: Zhonghua Shuju.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]