Pelikan (kristussymbol)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Universitätskirche Marburg, Tyskland.

Pelikanen som napper i sitt eget bryst og mater sine unger med sitt blod er et folkelig symbol for Kristus og hans forsoningsoffer.

Motivet ble beskrevet første gang på 200-tallet i det greske håndskriftet Physiologus som gjengav kristne fortellinger knyttet til en rekke dyr. Om pelikanen ble det fortalt at pelikanungene ved fødselen slår etter foreldrenes ansikter. Pelikanen klyper da til ungenes hoder. På dwb tredje dagen åpnar pelikanen sitt bryst ved å rispe det med nebbene og gjenoppvekker på dette vis de døde ungene til liv.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om djur, Sven T. Kjellberg i Kulturens årsbok 1949