Patron (romersk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Patron (latin: patronus, flertall patroni, fra pater, «far»)[1] var en form for beskytter i det romerske klientsystemet. Patronen var ofte en mektig person som i bytte mot beskyttelse og gaver, fikk støtte fra romerske borgere. De som mottok gaver og beskyttelse mot å gi sin støtte ved valg og domstoler, blir gjerne kalt klienter. Forholdet var gjensidig i så måte at begge parter hadde fordeler (benificia) av hverandre, men usymmetrisk i så måte at klienten var prisgitt patronens velvilje når han trengte denne.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Patronus hadde betyndingen «beskytter, tidligere herre (av en frigjort slave»), forsvarer», og er avledet fra pater, «far», flertall patris. Patron i betydningen den som fremmer saken og beskytter en kunstner eller institusjon, vanligvis ved dennes rikdom, makt og innflytelse, er attestert fra slutten av 1300-tallet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «patron», Bokmålsordboka
  2. ^ «patron (n.)», Online Etymology Dictionary


historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.