Patron (romersk)
Patron (latin: patronus, flertall patroni, fra pater, «far»)[1] var en form for beskytter i det romerske klientsystemet. Patronen var ofte en mektig person som i bytte mot beskyttelse og gaver, fikk støtte fra romerske borgere. De som mottok gaver og beskyttelse mot å gi sin støtte ved valg og domstoler, blir gjerne kalt klienter. Forholdet var gjensidig i så måte at begge parter hadde fordeler (benificia) av hverandre, men usymmetrisk i så måte at klienten var prisgitt patronens velvilje når han trengte denne.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Patronus hadde betyndingen «beskytter, tidligere herre (av en frigjort slave»), forsvarer», og er avledet fra pater, «far», flertall patris. Patron i betydningen den som fremmer saken og beskytter en kunstner eller institusjon, vanligvis ved dennes rikdom, makt og innflytelse, er attestert fra slutten av 1300-tallet.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «patron», Bokmålsordboka
- ^ «patron (n.)», Online Etymology Dictionary