Parodimesse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Parodimesse var en vanlig messeform i renessansen, og innebar at hele eller deler av en flerstemmig motett, chanson, madrigal eller annet ble imitert i et nytt verk.[1]

For cantus firmus- og parafrasemesser, de to andre vanlige messeformene i renessansen, ble det i høyden imiterte én stemme. Den såkalte diskant-tenormessen var en utvidelse som innebar at det kunne tas opp til to stemmer fra et flerstemmig verk. Parodimesseformen oppsto som en logisk videreføring ved at hele den flerstemmige satsen ble imitert på ulike måter:

  • hele modellen brukes uten endring
  • hele modellen brukes og utvides med flere stemmer
  • ikke alle stemmene fra modellen brukes og nye stemmer komponeres til
  • modellen utvides med fritt komponerte partier
  • bare starten på modellen brukes, slik at det kunne oppstå en musikalsk syklus.

I et dokument datert 10. september 1562 bannlyste Konsilet i Trient bruken av verdslig materiale i kirkemusikalske messer. Disse reformene ble bare overholdt i Italia. I Frankrike hadde den musikalske smaken allerede endret seg på en måte som gjorde at konsilets forbud ikke fikk noen betydning. I Tyskland ble forbudet ignorert.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Willi Apel, Ralph T. Daniel: The Harvard Brief Dictionary of Music, oppføringene «Parody» og «Parody Mass», s. 216.

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Parodi» betyr i denne sammenhengen «imitasjon», og uten bibetydningen satire som ordet har fått i vår tid.