Parament
Et parament er et tekstilt objekt til bruk i religiøse sammenhenger. Ordet kommer av latin parare, et verb som betyr 'utstyre'.[1][2] Kunnskapen om paramenter kalles med en samlebetegnelse for paramentikk.
Begrepet parament brukes både innen kristne kirkesamfunn og om tekstiler brukt i jødiske synagoger.
I 1919 ble det arrangert en større utstilling på Norsk Folkemuseum av gamle, norske paramenter. Med utgangspunkt i tekstilene som ble innsamlet fra hele landet til denne utstillingen, skrev Helen Engelstad en magistergradsavhandling om norske paramenter fra middelalderen. I 1941 utga hun en bearbeidet utgave av avhandlingen i bokform. I innledningen gir hun sin definisjon av begrepet parament:
«Ved paramenter forstår man de klædninger presteskapet benytter under utførelsen av de kirkelige handlinger, og de tekstiler, som smykker de liturgiske steder i kirken, navnlig alter og døpefont. Sammen med kirkens hellige kar og verdigjenstander i gull, sølv og andre kostbare materialer utgjør paramentene kirkens skrud. Foruten de egentlige paramenter finnes ofte i kirkene en rekke tekstiler, som ikke kommer i direkte berøring med selve de hellige handlinger, men allikevel hører med til kirkens skrud, såsom veggtepper, putetrekk, gardiner o. lign. Allerede tidlig i middelalderen hadde de forskjellige tekstiler vunnet sig en fast plass i våre kirker. Paramentene var et viktig ledd i datidens gudstjeneste, og det knyttet sig til dem en rik dogmatisk og allegorisk symbolikk. Derfor gjaldt det for geistligheten å skaffe sig skjønne og kostbare klædninger, for på denne måte å forherlige gudstjenesten.»[3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Helen Engelstad (1941) Messeklær og alterskrud. Middelalderske paramenter i Norge Cammermeyers, Oslo. 164 sider
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 29. september 2017. «parament (3) (fra latin av parare 'utstyre') tekstiler som brukes i en kirke»
- ^ Østby, Leif (20. februar 2017). «Elna Arbo». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 29. september 2017. «Etter arbeidet i Hallingskolen sluttet hun å male, men arbeidet i de siste ti år av sitt liv med kirkelig paramentikk, alterbroderier og ca. 50 messehakler bl.a. til Oslo og Hamar domkirke, Uranienborg og Vang kirke, Hedmark.»
- ^ Engelstad, Helen 1908-1989 (1941). «Messeklær, alterskrud og andre paramenter». Messeklær og alterskrud: middelalderske paramenter i Norge. Oslo: Cammermeyers boghandel. s. 1-2.