Hopp til innhold

Oppløsning (massespektrometri)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I massespektrometri er oppløsning et mål på evnen til å skille to topper med litt forskjellige masse-til-ladningsforhold ΔM, i et massespektrum.

Oppløsning og oppløsningsevne

[rediger | rediger kilde]

Det er to forskjellige definisjoner av oppløsning og oppløsningsevne i massespektrometri.

IUPAC-definisjon

[rediger | rediger kilde]

IUPAC-definisjonen for oppløsning i massespektrometri er:

der ΔM er oppløsningsevnen og M er massen til (den andre) toppen.

Hvor en større oppløsning indikerer en bedre separasjon av topper.[1][2] Denne definisjonen brukes i en rekke massespektrometritekster.[3][4][5][6][7][8][9][10][11] Denne bruken er også antydet av begrepet "høyoppløselig massespektrometri."[12]

En høy oppløsningsverdi tilsvarende god separasjon av topper er lik konvensjonen brukt med kromatografiseparasjoner,[13] selv om det er viktig å merke seg at definisjonene ikke er de samme.[14] Høy oppløsning som indikerer bedre toppseparasjon brukes også i ionmobilitetsspektrometri.[15]

Oppløsningsevne definisjon

[rediger | rediger kilde]

Noen massespektrometrister bruker definisjonen som ligner på definisjoner som brukes i noen andre felt innen fysikk og kjemi. I dette tilfellet er oppløsningskraft definert som:

Minimum topp separasjon ΔM som gjør det mulig å skille mellom to ionearter kalles da:

Oppløsning og oppløsningsevne, når definert på denne måten, er i samsvar med IUPAC-anbefalinger for mikroskopi, optisk spektroskopi[16][17] og ionmikroskopi (SIMS)[18] men ikke gasskromatografi.[2] Denne definisjonen vises også i noen massespektrometri-tekster.[19][20][21]

Måling av topp separasjon

[rediger | rediger kilde]

Det er flere måter å definere minimum topp separasjon ΔM i massespektrometri, derfor er det viktig å rapportere metoden som brukes for å bestemme masseoppløsning når man rapporterer verdien. De to mest brukte er definisjon av toppbredde og daldefinisjon.[1]

Definisjon av toppbredde

[rediger | rediger kilde]

I definisjonen av toppbredde er verdien av ΔM bredden på toppen målt ved en spesifisert brøkdel av topphøyden, for eksempel 0,5%, 5%, 10% eller 50%. Sistnevnte kalles full bredde ved halv maksimum (FWHM).

Daldefinisjonen

[rediger | rediger kilde]

Dalsdefinisjonen definerer ΔM som den nærmeste avstanden mellom to topper med lik intensitet med dalen (laveste signalverdi) mellom dem mindre enn en spesifisert brøkdel av topphøyden. Typiske verdier er 10% eller 50%. Verdien oppnådd fra en toppbredde på 5% tilsvarer omtrent en dal på 10%.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Nič, Miloslav, red. (12. juni 2009). «resolution in mass spectroscopy». IUPAC Compendium of Chemical Terminology (på engelsk). IUPAC. ISBN 978-0-9678550-9-7. doi:10.1351/goldbook.r05318. Besøkt 23. januar 2021. 
  2. ^ a b Compendium of Chemical Terminology, Gold Book. International Union of Pure and Applied Chemistry. 2014. 
  3. ^ Biemann, Klaus. Mass Spectrometry: Organic Chemical Applications. New York: McGraw-Hill. s. 13. ISBN 0-07-005235-2. 
  4. ^ McLafferty, Fred W. (1993). Interpretation of mass spectra (4th ed utg.). Mill Valley, Calif.: University Science Books. ISBN 0-935702-25-3. OCLC 28303905. 
  5. ^ Watson, J. Throck. (1997). Introduction to mass spectrometry (3rd ed utg.). Philadelphia: Lippincott-Raven. ISBN 0-397-51688-6. OCLC 36046040. 
  6. ^ Ashcroft, Alison E. (1997). Ionization methods in organic mass spectrometry. Cambridge, UK: Royal Society of Chemistry. ISBN 978-1-84755-119-1. OCLC 232637527. 
  7. ^ Gross, Jürgen H., (2004). Mass spectrometry : a textbook. Berlin: Springer. ISBN 978-3-540-40739-3. OCLC 53709344. 
  8. ^ March, Raymond E. (2005). Quadrupole ion trap mass spectrometry (2nd ed utg.). Hoboken, N.J.: J. Wiley. ISBN 0-471-48888-7. OCLC 56413336. 
  9. ^ Siuzdak, Gary. (2006). The expanding role of mass spectrometry in biotechnology (2nd ed utg.). San Diego: MCC Press. ISBN 0-9742451-0-0. OCLC 298933753. 
  10. ^ Hoffmann, Edmond de,. Mass spectrometry : principles and applications (Third edition utg.). Chichester, England. ISBN 978-0-470-51213-5. OCLC 183426187. 
  11. ^ Computational methods for mass spectrometry proteomics. Chichester, West Sussex: John Wiley & Sons. 2007. ISBN 978-0-470-72430-9. OCLC 184983256. 
  12. ^ Vanlear, G E; Mclafferty, F W (Juni 1969). «Biochemical Aspects of High-Resolution Mass Spectrometry». Annual Review of Biochemistry. 1 (på engelsk). 38: 289–322. ISSN 0066-4154. doi:10.1146/annurev.bi.38.070169.001445. Besøkt 23. januar 2021. 
  13. ^ Nič, Miloslav, red. (12. juni 2009). «resolution in gas chromatography». IUPAC Compendium of Chemical Terminology (på engelsk). IUPAC. ISBN 978-0-9678550-9-7. doi:10.1351/goldbook.r05317. Besøkt 23. januar 2021. 
  14. ^ Blumberg, Leonid M.; Klee, Matthew S. (November 2001). «Metrics of separation in chromatography». Journal of Chromatography A. 1-2 (på engelsk). 933: 1–11. doi:10.1016/S0021-9673(01)01256-0. Besøkt 23. januar 2021. 
  15. ^ Eiceman, Gary Alan. (2005). Ion mobility spectrometry (2nd ed utg.). Boca Raton: CRC Press. ISBN 0-8493-2247-2. OCLC 57414734. 
  16. ^ Nič, Miloslav, red. (12. juni 2009). «resolution in optical spectroscopy». IUPAC Compendium of Chemical Terminology (på engelsk). IUPAC. ISBN 978-0-9678550-9-7. doi:10.1351/goldbook.r05319. Besøkt 23. januar 2021. 
  17. ^ Nič, Miloslav, red. (12. juni 2009). «resolving powerin optical spectroscopy, R». IUPAC Compendium of Chemical Terminology (på engelsk). IUPAC. ISBN 978-0-9678550-9-7. doi:10.1351/goldbook.r05322. Besøkt 23. januar 2021. 
  18. ^ Nič, Miloslav, red. (12. juni 2009). «ion microscopy». IUPAC Compendium of Chemical Terminology (på engelsk). IUPAC. ISBN 978-0-9678550-9-7. doi:10.1351/goldbook.i03221. Besøkt 23. januar 2021. 
  19. ^ Sparkman, O. David (Orrin David), 1942- (2006). Mass spectrometry desk reference (2nd ed utg.). Pittsburgh, Pa.: Global View Pub. ISBN 0-9660813-9-0. OCLC 71331980. 
  20. ^ Watson, J. Throck. (2007). Introduction to mass spectrometry : instrumentation, applications and strategies for data interpretation (4th ed utg.). Chichester, England: John Wiley & Sons. ISBN 978-0-470-51634-8. OCLC 144330936. 
  21. ^ Dass, Chhabil. (2007). Fundamentals of contemporary mass spectrometry. Hoboken, N.J.: Wiley-Interscience. ISBN 0-471-68229-2. OCLC 71189726. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oppløsning_(massespektrometri)&oldid=23090614»