Oppfinnelse
Oppfinnelse[1] er materielle konstruksjoner og teknologi som er nye og har nyttige anvendelser. En oppfinnelse er en unik eller ny enhet, metode, sammensetning, idé eller prosess. En oppfinnelse kan være en forbedring av en maskin, et produkt eller en prosess for å øke effektiviteten eller redusere kostnadene. Det kan også være et helt nytt konsept. Personer som finner opp oppfinnelser kalles oppfinnere.
Oppfinnelser omfatter prosessen fra idé til produksjon av noe nytt som ikke tidligere har eksistert, i alle fall ikke i den kombinasjonen eller tilpasningen, for eksempel hjul, glass og glidelås, mens oppdagelser omfatter avsløringen av det som fins, men likevel var ukjent, for eksempel nye landområder, naturlover og røntgenstråler. Hvis en idé er unik nok enten som en frittstående oppfinnelse eller som en betydelig forbedring i forhold til andres arbeid, kan den patenteres. Et patent, hvis gitt, gir oppfinneren en eierandel i patentet over en bestemt tidsperiode, som kan lisensieres for økonomisk gevinst.
En oppfinner skaper eller oppdager en oppfinnelse. Ordet oppfinner på engelsk er inventor (oppfinner, oppdager) som kommer fra det latinske verbet invenire, «å finne».[2][3] Selv om oppfinning er nært forbundet med vitenskap og ingeniørvitenskap, er ikke oppfinnere nødvendigvis ingeniører eller vitenskapsmenn.[4] På grunn av framskritt innen kunstig intelligens er ikke lenger begrepet «oppfinner» utelukkende knyttet til et yrke.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ oppfinnelse, NAOB
- ^ «inventor», Dictionary.com
- ^ «inventor (n.)», Dictionary.com
- ^ «Inventor», Encyclopædia Britannica
- ^ Hornby, Gregory S.; Al Globus; Derek S. Linden; Jason D. Lohn (September 2006): «Automated antenna design with evolutionary algorithms» (PDF), Space. American Institute of Aeronautics and Astronautics.