Oljefarge
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Oljefarger er kunstnerfarger der flyte- og størkningsmiddelet er en herdende olje, vanligvis linolje. Det er mulig å kjøpe pigment og røre ut selv, men det vanlige er å kjøpe i tubevis. Betegnelsen brukes for å skille denne basen fra akrylfarger, vannfarger, tempera, gouache og andre måter å holde fargene flytende på til de er på plass. Oljefargene er populære hos noen fordi de tar tid (dager) på å tørke, slik at en har tid på seg.
Til husbruk kjøpes maling på boks eller i spann og kalles oljemaling. De fleste malingfabrikantene bruker alkydoljer i stedet for linolje.
Oljefarger kan brukes rett fra tuben eller blandes med hverandre på en palett til nye farger. De kan fortynnes med terpentin eller white spirit. De kan gjøres mere transparente og legges som lasering over allerede eksisterende lag med maling. Når de er tørket har de en tynn hinne av herdet olje som beskytter mot noen påvirkninger. Det er vanlig å beskytte med et lag eller to med ferniss. For sterk bruk av løsemidler under siste del av maleprosessen kan svekke evnen til å holde pigmentene sammen. Noen fabrikanter er forøvrig begynt å bruke alkydoljer. Fargene med begge oljetypene kan blandes uten problemer.
Oljefargene kan ikke smøres direkte på lerret og lignende. Det gir kjemiske reaksjoner som raskt ødelegger bildet og får malingen til å falle av. Lerret trenger et sperrelag (grunning) av gesso eller limgrunn. Vanlig akrylmaling, for eksempel takmatt er et alternativ, men en er i dag ikke helt sikker på varigheten av en slik beskyttelse (Den er i verste fall på mere enn femti år. De færreste bekymrer seg for hva som eventuelt skjer om hundre års tid. Forretninger selger i dag ferdig oppsatte og grunnede lerreter.
Tykke lag kan krakelere (danne sprekker). Dette er normalt for alle eldre oljemalerier, men en bør ikke legge opp til det.
Maler man litt og litt, er regelen om «mager blanding først og fetere blanding mot slutten» viktig. De innerste strøkene kan være godt uttynnet med terpentin, mens de ytterste kan tynnes med linolje. Gjør man det motsatt, vil neste lag maling ikke henge seg på.
Et oljemaleri er alltid litt transparent. Dette er kjent og brukt av kunstnere i flere epoker. En undersøkelse av maleriet Olympia av Edouard Manet viste for eksempel at det klare blåskjæret i huden på kvinneakten hang sammen med at undermalingen var hvit, mens undermalingen i resten av bildet trolig var brunaktig og ga en varmere fargetone.