Oline Kokke

«Oline Kokke og matr nr. 2647 Lars Olsen» er et skillingstrykk, som Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1956.

Teksten

1.Oline sto og stekte en pølse trinn og fet,
da Olsen kom og brakte så sørgelig beskjed.
Hun glemte sorte panne og pølse elskovsvarm
og lå besvimet lenge ved brave krigsmanns barm.

2.Men er man frisk og fyldig, det er ei lett at dø,
til livet våknet atter Lars olsens hulde mø.
Fra hennes lebber lød kun en lyd som ligned akk,
men sukket var så voldsomt at kjolelivet sprakk.

3.Farvel, farvel Oline, jeg går i døden hen,
så trøstede Lars Olsen sin sønderknuste venn.
Det kan jo også være at svensken skyter bom
i hvertfall må du holde min plass i hjertet tom.

4.Jeg lover alt så villig min dyrebare Lars,
men best det ville være om snart du kom tilbars,
thi tungsamt må det blive mens krigen står i øst,
og leve her alene foruten minste trøst.

5.Så river hun seg løs fra hans sterke kjempearm,
på lukten kan der kjennes at pølsen den er varm.
Ta denne med o kjære, på blodbestengte vei
og når du av den spiser, så tenker du på meg.

6.Lars Olsen griper pølsen med tårer i sitt blikk,
og stikker den i posen som han av staten fikk.
Så ga ha nsin Oline et kyss for siste gang
hun gav ham to tilbake og sukkede og sang.

7.Fra Karlstad var der kommet så gresselig et bud:
Lars Olsen hold deg ferdig i krig å rykke ut.
Trekk på deg uniformen som du på Moen bar,
og si farvel til kjæresten ifall du nogen har.

Kilder

• De gamle visene 2 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1973