Offertorium
Offertorium (av latin offero, 'bære fram') er et liturgisk begrep. Det brukes om frembæringen av brød og vin før det blir vigslet eller helliggjort.[1] Offertorium innleder nattverden i den romersk-katolske messen.[2] Like etter følger den eukaristiske bønn.
Offertorium er også betegnelsen på den latinske antifon, eller det omkvedet til davidssalmen som blir sunget under offergangen. Sangen hadde visstnok opprinnelig som formål å dempe den larm som fulgte av prosesjonen.[3] Sangen ble sunget av to kor, og sangen varte så lenge gavene ble gitt. Sangerne hadde med seg vannet til vinen. Etter hvert gikk man over til å la en solist synge offertoriet, noe som medførte at vanskelighetsgraden økte.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Offertory». www.newadvent.org. Besøkt 29. mai 2016.
- ^ Per Bjørn Halvorsen. «Offertorium». SNL.
- ^ Sandvik, O.M. (1945). Gregoriansk sang: norsk messe, koral og folketone. Oslo: Aschehoug. s. 41.